Jack Sharkey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jack Sharkey (født 26. oktober, 1902 i Binghamton, New York, USA, død 17. august, 1994 i Beverly, Massachusetts), var verdensmester i tungvektsboksing 193233

Han hadde sine røtter i Litauen og hans egentlige navn var Josef Paul Zukauskas men han tok etternavnet til en kjent irsk bokser Thomas Sharkey (1873–1953).

I 1929, ble Jack Sharkey amerikansk mester i tungvekt etter å ha beseiret Tommy Lougran på knockout, i en kamp i Yankee Stadium, New York. Denne seieren gav han muligheten til å få en tittelkamp om den ledige verdensmestertittelen i tungvektsboksing etter at Gene Tunney hadde trukket seg tilbake.

Den 12. juni, 1930 møtte han den tyske bokseren Max Schmeling i en tittelkamp. Men Sharkey ble diskvalifisert i den fjerde runden etter han hadde slått under beltet og Schmeling ble verdensmester, den eneste i boksehistorien som har vunnet på grunn av diskvalifisering.

I oktober 1931, beseiret Sharkey den italienske tungvekteren Primo Carnera, og fikk en ny sjanse til å bokse om verdensmestertittelen.

Den 21. juni, 1932 i Madison Square Garden BowlLong Island City, New York, ble Jack Sharkey verdensmester etter å ha vunnet på poeng, en meget omdiskutert og tvilsom avgjørelse, etter femten runder mot Max Schmeling

Sharkey tapte sin verdensmestertittel den 29. juni, 1933 til Primo Carnera.

I 1994 ble Jack Sharkey medlem av International Boxing Hall of Fame.

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Max Schmeling 
Verdensmester i Tungvekt
Etterfølger:
 Primo Carnera