Endemorene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Israndavsetning)
Gå til: navigasjon, søk

Endemorene er voll av stein, grus og leire avsatt framfor en isbre under en periode med stagnasjon, der breen trekker seg tilbake. Av ulike typer morener er endemorenene de som er best synlige i landskapet. Ei rekke voller viser hvor langt breen har trengt fram til forskjellige tider. De ulike trinn kan identifiseres og dateres, og de har gjerne navn etter bestemte lokaliteter, f.eks. Tjøme-Hvaler-trinnet.

Endemorener kan også betegnes som israndavsetninger, morener avsatt langs randen av isbreen.

Endemorener i Norge[rediger | rediger kilde]

De største endemorenene i Norge er avsatt ved istidens slutt for omlag 12.000 år siden, og inneholder enorme mengder usortert løsmasse.


De yngste er små og er lett synlige foran dagens isbreer.

I Norge finner man 6-7 endemorener framfor en bre. Har breen gått fram i en dal (dalbre), har endemorenen gjerne form som en halvsirkel. Mange innsjøer er demma opp av endemorener (bresjø).

1700-tallet ble det skapt mange endemorener som i dag ligger mange kilometer fra dagens brefront f.eks. framfor flere utløp fra Jostedalsbreen.

Videre kan man også finne endemorener fra siste istid (Ra over store deler av det lavtliggende Norge. Larvik ligger på endemorena som demmer opp Farrisvannet. Den største bøkeskogen i Norge vokser på endemorena.

Briksdalbreen som siden 19871996 har gått fram 400 meter. Men sidan 1996 har den gått tilbake 100 meter.