I was glad

Parrys tonesetting ble skrevet for kroningen av kong Edvard VII i 1902.

«I was glad» (latins incipit: Laetatus sum) er en vanlig åpningshymne i den anglikanske kirke og en av de tradisjonelle salmene ved kroning av britiske monarker. Den mest kjente melodien er fra 1902 og komponert av Hubert Parry (1848–1918), som brukte versene 1–3, 6 og 7.

Tekst

Teksten til introitus er fra Salme 122 i Book of Common Prayer av 1662:

1 I was glad when they said unto me : We will go into the house of the Lord.
2 Our feet shall stand in thy gates : O Jerusalem.
3 Jerusalem is built as a city : that is at unity in itself.
4 For thither the tribes go up, even the tribes of the Lord : to testify unto Israel, to give thanks unto the Name of the Lord.
5 For there is the seat of judgement : even the seat of the house of David.
6 O pray for the peace of Jerusalem : they shall prosper that love thee.
7 Peace be within thy walls : and plenteousness within thy palaces.
8 For my brethren and companions' sakes : I will wish thee prosperity.
9 Yea, because of the house of the Lord our God : I will seek to do thee good.

På norsk (Bibeloversettelsen av 2011):

1 Jeg er glad når de sier til meg: / «Vi vil gå til Herrens hus.»
2 Nå har vi satt vår fot / i dine porter, Jerusalem.
3 Jerusalem, du velbygde by, / sammenføyd til et hele!
4 Dit drar stammene opp, stammene som hører Herren til. / Det er en lov for Israel at de der skal prise Herrens navn.
5 Ja, der er dommerseter reist, / troner for Davids hus.
6 Be om fred for Jerusalem! / Måtte de som elsker deg, leve trygt!
7 Måtte fred få råde bak dine murer, / trygghet i dine borger!
8 For mine brødres og frenders skyld / sier jeg: «Fred over deg!»
9 Fordi Herren vår Gud har sitt hus i deg, / ber jeg at det må gå deg vel.

Salmen er en sang for pilegrimer til Jerusalems tempel og en bønn for fred og velstand i Jerusalem. Bruken av det i kroningstjenesten trekker paralleller mellom Jerusalem og Storbritannia, som skrevet av William Blake i hans dikt And did those feet in ancient time, som Parry satte til musikk med tittelen Jerusalem i 1916.

Bruk ved kroninger

Frem til kroningen av Edvard VII den 9. august 1901 inngikk denne teksten i kroningsritualet med musikk av henholdsvis Henry Purcell (1659–1695) og William Boyce (1711–1779).

Parry komponerte sin versjon til kroningen av Edvard VII, og hans komposisjon ble omarbeidet i 1911 til kroningen av Georg V. Det var da det vanlige forspillet ble lagt til. Denne andre versjonen inkluderte nå antifonal sang og messingfanfarer. Bortsett fra den musikkens majestet, var den viktigste nyvinning integreringen av akklamasjonen Vivat, vivat Rex..., henholdsvis Vivat Regina... (lenge leve kong ../dronning ..) i den sentrale del, med hvilken elever ved Westminster School hilste tradisjonelt på monarkhilsenen. Denne delen, som omskrives etter anledningen, blir vanligvis utelatt når hymnen fremføres ved ikke-kongelige anledninger. Ved kroningen av en regjerende konge og og en dronning kommer Vivat-ropet for dronningen først, etterfulgt av det for kongen.

Bruk ved andre arrangementer

Parrys tonesetting ble spilt under den tre og et halvt minutters brudeprosesjonen ved bryllupet til William, hertug av Cambridge og Catherine, hertuginne av Cambridge (tidligere Kate Middleton) i Westminster Abbey den 29. april 2011. Den ble også fremført i hans foreldres bryllup, Charles, prinsen av Wales og Diana, prinsessen av Wales i 1981. Stykket er også tradisjonelt blitt spilt som første hymne ved andre kongelige anledninger.