William Boyce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Boyce
William Boyce
Født 11. september 1711
London
Død 7. februar 1779 (67 år)
Kensington, London
Nasjonalitet engelsk
Periode engelsk senbarokk/klassisisme
Instrument orgel
Aktive år 17341779

Willam Boyce (døpt 11. september 1711 i London, død 7. februar 1779 i Kensington, London) var en av få betydningsfulle engelskfødte komponister på 1700-tallet.

Biografi [rediger]

Boyce sang i koret ved St. Pauls katedral. Etter stemmeskiftet studerte han musikk med Maurice Greene. I 1734 fikk han sin første profesjonelle post som organist ved Oxford Chapel, og han fortsatte med en rekke lignende poster før han ble utnevnt Master of the King's Musick i 1755 og organist ved Chapel Royal i 1758.

Boyce ble gradvis døv, og etter at han ikke lengre klarte å fortsette som organist trakk han seg tilbake og arbeidet på Cathedral Music, et verk over engelsk kirkemusikk på 1500- til 1700 tallet som Maurice Greene hadde påbegynt. Trebindsverket med oversikt over komponister som William Byrd, Henry Purcell og Thomas Tallis var i over hundre år standardverket om engelsk kirkemusikk.

Musikk [rediger]

Boyce skrev et stort antall kirkelige og verdslige vokalverk, oder, sanger, kantater, sceneverk og instrumentalmusikk (8 symfonier, 15 triosonater, 12 overtyrer, 3 concerti grossi og klaververk).

Boyce var ved siden av Thomas Arne en av de svært få av tidens engelske komponister som tålte sammenligning med sine kontinentale kolleger. Til forskjell fra de fleste andre klarte Boyce stort sett å unngå Georg Friedrich Händels forføreriske innflytelse[trenger referanse].

Etter William Boyce' død falt musikken hans i glemsel. Først på 1900-tallet opplevde instrumentalmusikken hans, særlig symfoniene og kammermusikken, fornyet interesse.

Eksterne lenker [rediger]