William Boyce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Boyce
William Boyce
Født 11. september 1711
London
Død 7. februar 1779 (67 år)
Kensington, London
Nasjonalitet engelsk
Periode engelsk senbarokk/klassisisme
Instrument orgel
Aktive år 17341779

Willam Boyce (døpt 11. september 1711 i London, død 7. februar 1779 i Kensington, London) var en engelsk førklassisistisk komponist.

Boyce var en svært få betydningsfulle engelskfødte komponister på sin tid.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Boyce sang i koret ved St. Pauls katedral. Etter stemmeskiftet studerte han musikk med Maurice Greene. I 1734 fikk han sin første profesjonelle post som organist ved Oxford Chapel, og han fortsatte med en rekke lignende poster før han ble utnevnt Master of the King's Musick i 1755 og organist ved Chapel Royal i 1758.

Boyce ble gradvis døv, og etter at han ikke lengre klarte å fortsette som organist, trakk han seg tilbake og arbeidet på Cathedral Music, et verk over engelsk kirkemusikk på 1500- til 1700 tallet som Maurice Greene påbegynte. Dette trebindsverket med oversikt over komponister som William Byrd, Henry Purcell og Thomas Tallis var i over hundre år standardverket om engelsk kirkemusikk.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Boyce skrev et stort antall kirkelige og verdslige vokalverk, oder, sanger, kantater og sceneverk. Av instrumentalmusikk skrev han 8 symfonier, 15 triosonater, 12 overtyrer, 3 concerti grossi og klaververk.

Ved siden av Thomas Arne var Boyce en av svært få av tidens engelske komponister som tålte sammenligning med sine kontinentale kolleger. Til forskjell fra de fleste andre klarte Boyce stort sett å unngå å bli påvirket av Georg Friedrich Händels musikk.

Etter William Boyces død falt musikken hans i glemsel. Først på 1900-tallet ble instrumentalmusikken, særlig symfoniene og kammermusikken, omfattet av fornyet interesse.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]