Trådløst lokalt datanett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra IEEE 802.11)

Trådløst LAN (engelsk: Wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon.

Det eksisterer flere standarder for trådløst LAN:

IEEE 802.11

Tidlig standard (1997), ikke lenger tilgjenlig på markedet
Også kalt 802.11-Legacy eller 802.11-1997

IEEE 802.11a

Den andre standarden fra IEEE 802.11
Maks-hastighet 54 Mbit/s
Opererer på 5 GHz-frekvensbåndet

IEEE 802.11b

Maks-hastighet 11 Mbit/s
Opererer på 2.4 GHz-frekvensbåndet
Enkel og billig teknologi, første standarden som oppnådde kommersiell suksess

IEEE 802.11g

Maks-hastighet 54 Mbit/s
Opererer på 2.4 GHz-frekvensbåndet
Bakoverkompatibel med 802.11b
Tilbyr det beste fra 802.11a og 802.11b.
lansert 2003

IEEE 802.11n

Maks-hastighet 540 Mbit/s
Opererer på både 2.4 GHz og 5 GHz-båndet.
Bruker multiple antenner (MIMO)
Antatt lanseringsdato: juni 2009
Mulig å kjøpe produkter allerede i dag, såkalt draft-n.

I tillegg har produsentene flere proprietære løsninger for økt hastighet. For eksempel gir D-Links «SuperG» 108 Mbit/s maks-hastighet, men da kun mellom utstyr fra den leverandøren.

Veldig populært på universiteter og høyskoler der det er en relativt billig, og ikke minst ryddig måte å få oppkobling til mange studenter samtidig. Dette har skjedd i takt med at stadig flere studenter har fått bærbare datamaskiner.

Man har allerede begynt å snakke om at WLAN kommer til å revolusjonere samfunnet. Blant annet har det norske militæret begynt å se på muligheten av et taktisk WLAN (se eksterne lenker).

Når man sammenligner med andre teknologier er det viktig å være klar over at kapasiteten som oppgis pr. radiokanal (hhv. 54 Mbit/s og 11 Mbit/s) er brutto kapasitet og deles mellom flere samtidige brukere. Grunnet mye redundant informasjon for f.eks. feilkorreksjon som alltid brukes i radiosystemer er netto kapasitet vanligvis rundt halvparten av brutto kapasitet.