IBM Floating Point Architecture

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

IBM Floating Point Architecture er et heksadesimalt flyttallformat som eksisterer på IBM stormaskiner. Den ble innført i IBM System/360 og har eksistert på etterfølgende arkitekturer.[1][2][3]

Sammenlignet med IEEE 754 flyttall, har IBMs format en lengre mantisse og en kortere potens. Alle IBMs flyttall har en 7 biter eksponent med en eksponentbias på 64. Den normaliserte rekken av representable tall er fra 16−65 til 1663 (omtrent 5.39761 × 10−79 til 7.237005 × 1075).

Tallet presenteres med følgende formel: (−1)sign × 0.mantisse × 16potens−64.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IBM System/360 Principles of Operation, IBM Publication A22-6821-6, Seventh Edition (January 13, 1967), pp.41-50
  2. ^ IBM System/370 Principles of Operation, IBM Publication GA22-7000-4, Fifth Edition (September 1, 1975), pp.157-170
  3. ^ z/Architecture Principles of Operation Arkivert 28. juni 2017 hos Wayback Machine., IBM Publication SA22-7832-01, Second Edition (October, 2001), chapter 9 ff.