Hurva-synagogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minneportalen som ble bygd på tomta til Hurva-synagogen i påvente av et vedtak om gjenoppbyggng.
Hurva-synagogen nær ferdigstillelse i juli 2009.

Hurva-synagogen var hovedsynagogen i Jerusalem1500-tallet, og kanskje tidligere. Den ble bygd nær ruinene av en tidligere synagoge tradisjonelt tillagt den rabbinske autoriteten Moses ben Nahman (Nahmanides, haRamban). Hurva-synagogen ble stengt av det daværende osmanske riket i 1589 etter muslimsk press. I 1700 ble eiendommen kjøpt av rabbi Yehuda Chasid og de par hundre tilhengerene hans. De begynte på nybyggingen av synagogen en del år senere, men kom i økonomisk uføre, og synagogen med sine 40 toráruller ble nedbrent av muslimske kreditorer i 1721 — derav navnet «hurva», som betyr ødeleggelsehebraisk. Synagogen ble senere bygd opp igjen av askenasiske sionister1830-tallet og gjeninnvigd i 1864 som den mest profilerte synagogen i Jerusalem.

Da synagogen ble erobret av Den arabiske legionen[1] fra Jordan under slaget om Gamlebyen i Jerusalem i 1948, sprengde de den i lufta med dynamitt for å vise at de kontrollerte Det jødiske kvarteret.

Etter at området igjen kom under israelsk kontroll i 1967 ble det lagt fram flere planer om hvordan gjenoppbyggingen skulle skje. Etter mange år med diskusjoner og debatt ble en minneportal bygd på stedet i 1977, som i seg selv ble et landemerke i det jødiske kvarteret. I 2000 vedtok den israelske regjeringen en plan om å gjenoppbygge synagogen i sin 1800-talls stil. Bygningen ble åpnet 15. mars 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ In the Holy Land, a Rebuilding for the Generations, The Wall Street Journal Online,10. mars 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]