Hugo Wendorff
| Hugo Wendorff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. des. 1864 Stralsund | ||
| Død | 25. apr. 1945 (80 år) Lichterfelde | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Deutsche Demokratische Partei Fortschrittliche Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Hugo (Karl Gustav) Wendorff (født 16. desember 1864 i Stralsund, død 25. april 1945 i Berlin-Lichterfelde) var en tysk bonde, godseier og politiker (Fortschrittliche Volkspartei, Deutsche Demokratische Partei og DStP).
Under det tyske keiserrike var Wendorff medlem av det liberale Fortschrittliche Volkspartei. Fra januar 1912 til november 1918 var han innvalgt i Riksdagen fra valgkretsen Waren-Malchin.
Etter novemberrevolusjonen gikk han inn i Deutsche Demokratische Partei, og den 9. november 1918 ble han av storhertug Friedrich Franz IV utnevnt til statsminister og president i statsministeriet Mecklenburg-Schwerin. Samtidig overtok han ledelsen av utenriks- og innenriksministeriene. Den 22. februar 1919 ble han av den forfatningsgivende Landdagen i Mecklenburg-Schwerin utnevnt til ministerpresident i landet. Den 30. juli 1919 ble han både ministerpresident, utenriksminister og landbruksminister. Han trakk seg tilbake den 14. juli 1920 og ble erstattet i embedet som ministerpresident av Hermann Reincke-Bloch.
I 1918 og 1919 var han medlem av Rostocker Bürgervertretung, og fra januar 1919 til juni 1920 medlem av Weimars nasjonalforsamling. I 1921 ble han igjen innvalgt i Landdagen i Mecklenburg-Schwerin.
Fra 1921 til 1924 var Wendorff medlem av Preußischer Landtag. Fra 7. november 1921 til 18. februar 1925 var han landbruksminister (Staatsminister für Landwirtschaft, Domänen und Forsten) i ministerpresident Otto Brauns andre regjering i Fristaten Sachsen. Som sådan var han også medlem av Riksrådet. Der representerte han Deutsche Demokratische Partei, fra 1930 Deutschen Staatspartei.