Huang Chao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Huang Chao (forenklet kinesisk: 黄巢; tradisjonell kinesisk: 黃巢, pinyin: Huáng Cháo , Wade-Giles: Huang Ch'ao, født 820 i Heze i dagens Shandong i Kina, død 13. juli 884) var lederen av Huang Chao-opprøret (875~884) i Kina som vesentlig svekket det en gang så mektige Tang-dynastiet i Kina. Dette dynastiet, et av verdenshistoriens sterkeste herskersystemer, henfalt i løpet av noen til en serie av borgerkriger i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Man kjenner ikke tid og sted for Huang Chaos fødsel ut over at han ble født i det som i dag er provinsen Shandong. Han skal ha forfattet sine første dikt da han var fem år gammel. Han forsøkte forgjeves å bli embedsmann, men strøk til mandarineksamenen.

Han begynte så å sette spørsmålstegn med styresmaktenes rettskaffenhet, og gikk inn i ulovlig handel med salt. (Salthandelen hadde vært statsmonopol helt siden keiser Wu av Hans tid). Han agiterte samtidig mot regjeringen, sammen med andre saltbaroner som for eksempel Wang Xianzhi.

Bakgrunnen for opprøret[rediger | rediger kilde]

Tang-dynastiet, som var blitt etablert i 618, hadde allerede opplevd sin gullalder, og en lang nedgangstid var begynt med An Shi-opprøret ledet av den tyrkisk-sogdianske general An Lushan. Den kinesiske hærs kommanderende generalers makt (Jiedushi) tiltok vesentlig etter at dette opprøret var slått ned. Ettersom generalens makt tiltok, avtok også deres moral. Dette ledet til at det alminnelige folk ble mer og mer misnøyd med at regjeringen ikke klarte å ordne opp i uretten. En rekke folkelige opprør fant sted fra midten av 800-tallet. Mange fattige bønder gjorde felles sak med godseiere og handelsmenn som var blitt rammet av et sterkt økt skattetrykk, og mange store saltgjenger var også med som grunnlaget for de mange store og små opprør. Wang Xianzhi og Huang Chao var to av epokens opprørsledere.

Opprøret og dets vekst[rediger | rediger kilde]

Det nordlige og sentrale Kina ble i 870-årene rammet av tørke og hungersnød. Mange av de utarmede sluttet seg sammen som røverbander. Wang Xianzhi ble anfører for et stort opprør, og ikke lenge etter begynte Huang Chao med sitt opprør. Hans styrker gikk løs på regjeringsstyrkene ved hjelp av geriljataktikk.

Tanghoffet i Chang'an sendte ut større styrker i striden, og samtidig begynte de å utnytte rivaliseringen mellom de to gjengene. Tangregjeringen gav Wang Xianzhi et embede ved det keiserlige hoff, og bestakk hans styrker. Slik snudde Wang om og gikk til angrep på Huang Chao.

Men Huang Chao lot seg ikke nedkjempe, Wang tapte, og lot seg overtale til å skifte side igjen. Wang Xianzhi kjempet på nytt mot Tang-styrkene, men ble tatt til fange og henrettet. Imidlertid gikk mange av hans styrker over til Huang Chaos gruppe, slik hat hans bande ble nesten fordoblet.

Huang Chao tiltrakk seg nå enda flere tilhengere blant de tusener og millioner av utarmede bønder, handelsfolk og lovløse. Hans hær plyndret og brente en rekke byer. I 880 plyndret Huang Chaos styrker både Chang'an og Luoyang som den gang var Kinas største by.

Undergang og død[rediger | rediger kilde]

Selv om Huang Chao innbød mange Tang-mandariner til sitt hoff, ble hans styre betraktet som kriminelt og anarkistisk og det var heller ingen klar retning i hans styre. Det hadde ingen begreper om hvordan landet skulle ledes.

Imens begynte keiser Xizong motangrepet fra sitt tilholdssted i Sichuanområdet. Samtidig gikk den shatuotyrkiske høvding Li Keyong i forbund med Tangstyret. Han sendte dem sitt kavaleri, og begynte å plage Huang Chaos nye regime. Huang Chaos styrker måtte oppgi Chang'an i 881, og Huang Chao flyktet østover. I tillegg klarte koreaneren Choe Chi-won å overbevise tusener av Huangs tilhengere om å svike Huang og underkaste seg Tang-dynastiet på nytt.

Også Zhu Wen, en gang lojalt medlem av Huang Chaos bande, kom på andre tanker. I 882 snudde han om og tilsluttet seg og sin enhet til den regulære kinesiske hær. Der ble han straks utnevnt til general. Han drev Huang Chao til Tai Shan. Da Huang Chao forstod at alt håp var ute, begikk han selvmord, i 884. Dermed var opprøret over.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Huang Chao var kanskje bare en av mange opprørsledere i kinesisk historie. Men hans opprør kan i betydning måle seg med Taipingopprøret og med De gule turbaners opprør. Selv om opprøret var mindre i skala enn An Shi-opprøret utløste det på litt lengre sikt Tang-dynastiets undergang i 907.

Litteratur[rediger | rediger kilde]