Hode- og hals-kreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hode- og hals-kreft (HHK) er en gruppe krefttyper som kan oppstå i øvre luftveier, svelg, munnhule og nesehule.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Årsak/Etiologi[rediger | rediger kilde]

  • Alkohol og tobakk er de klart største risikofaktorene for HHK. Spesielt viktige er disse for kreft i munnhulen og ganen (hhv. oralcancer og pharynxcancer). Både røyking og snus bidrar. Sykdom grunnet snus er gjerne synlig som erythroplaki eller leukoplaki før malignitet oppstår.
  • Betel-nøtter har vist seg å være assosiert med oralcancer, noe som kan forklare den økte prevalensen av disse sykdommene i India og Sørøst-asia.
  • Virus er trolig involvert i en del tilfeller av HHK. Humant Papillomavirus 16 (HPV16) kan påvises i 15-25% av tilfellene. Ser man kun på oropharyngeal kreft, kan HPV16 påvises i opptil 72% av tilfellene.[1] I tillegg til dette er viruset Epstein-Barr (EBV) assosiert med nasopharyngeal cancer.
  • Gastroesophageal reflux øker kreftfaren, spesielt i larynx.
  • Ultraviolett stråling, som ved overdreven soling, øker faren for kreft på leppene.
  • Alder: Antall tilfeller øker med alder for de fleste typer av HHK.

Forholdet mellom risikofaktorene og den faktiske sykdommen er stort sett uavklart. Personer som i utgangspunktet har lav risiko, kan likevel utvikle kreft i hode og hals.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

  • Klump på halsen. Kreft i hode-/hals-regionen sprer seg oftest til lymfeknuter før den når andre steder. Klumper på halsen som har vært der i to-tre uker skal derfor undersøkes så snart som mulig av lege. Klumpene kan også være en medial eller lateral halscyste.
  • Stemmeforandring. Innen larynxcancer er tumorer på stemmebåndene (glottis) det vanligste. Heshet er det vanligste symptomet her, og vil komme tidlig i forløpet. Heshet i to-tre uker uten kjent forklaring, bør sjekkes av lege.
  • Sår eller utvekst i munnen bør undersøkes og eventuelt tas biopsi(vevsprøve) av. Røde områder (erythroplaki) og hvite områder (leukoplaki), særlig nær mandlene, kan være forstadiet til kreft.
  • Blod i snørr eller spytt kan ha mange årsaker, men kreft er en av dem.
  • Hudforandringer. Sår som ikke gror til kan være begynnende kreft. Mens sår på slimhinnene inne i munn/hals i opp mot 90% av tilfellene er palteepitelcarcinom, skyldes hudforandringer oftest basalcellecarcinom, eller, langt sjeldnere, malignt melanom.
  • Varig hodepine, spesielt smerte i eller rundt øret, kan skyldes en tumor i denne regionen.

Hyppighet/Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

I tall fra USA utgjør hode- og nakke-kreft 3-5% av alle maligne tilfeller.[2] Dette utgjør rundt 17 nye tilfeller pr 100 000 innbygger hvert år. Menn er langt hyppigere rammet enn kvinner, med en ratio på over 3:1. For larynxcancer er ratioen på opptil 4-5:1. Forskjellen har minket litt de siste år, noe som kan skyldes at kvinner i økende grad bruker tobakksprodukter.

I India og Sørøst-asia er insidensen av hode-/hals-kreft høyere enn ellers, på opptil 25 pr 100 000 pr år. Dette er trolig grunnet forbruket av betel-nøtter i denne regionen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Medscape
  2. ^ Cancer.gov
  3. ^ Parkin DM, Bray F, Ferlay J, et al. Global cancer statistics, 2002. CA Cancer J Clin. Mar-Apr 2005;55(2): 74-108.