Hiroyuki Kanai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hiroyuki Kanai
Født16. mai 1925Rediger på Wikidata
Amagasaki
Død26. jan. 2012Rediger på Wikidata (86 år)
Osaka
BeskjeftigelseForfatter, sakprosaforfatter, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
NasjonalitetJapan
Medlem avRoyal Philatelic Society London
UtmerkelserMedals of Honor
Roll of Distinguished Philatelists
Lichtenstein Medal
Fellow of the Royal Philatelic Society London

Hiroyuki Kanai (født 1925 i Osaka, død februar 2012) var en japansk forretningsmann og filatelist. Hans samling av klassiske frimerker fra Mauritius er omtalt som tidenes beste frimerkesamling fra ett enkelt land.[1]

Kanai var sønn av en rik forretningsmann, og som voksen overtok han ledelsen av flere av farens firmaer. Gjennom dette oppnådde han økonomisk frihet til å dyrke hobbyen han hadde hatt sia femårsalderen. Han bygde opp svært gode og spesialiserte samlinger av frimerker fra Japan, New Brunswick, Nova Scotia, Trinidad, Mauritius og Finland. Han oppnådde flere høythengende priser på internasjonale utstillinger.

Mauritius-samlinga inneholdt flere av de svært sjeldne «Post Office»-merkene fra 1847, som var landets første utgivelser. På private hender skal det bare finnes ett ubrukt eksemplar av hver av verdiene 1 penny og 2 pence; Kanai eide begge. Han hadde også det eneste kjente brevet som er frankert med begge disse merkene. Da Kanais samling blei stykka opp og solgt på auksjon i 1993, gikk dette brevet for drøyt 30 millioner kroner, noe som gjør at det fortsatt (2014) er verdens dyreste filatelistiske objekt.[2]

Kanai var president i det japanske filatelistforbundet i ei rekke år. Han var et hyppig brukt jurymedlem ved internasjonale utstillinger og er innrullert i «The Roll of Distinguished Philatelists» i Royal Philatelistic Society i London, verdens kanskje høyeste utmerkelse på feltet.[3] Han blei tildelt den japanske Æresmedaljen av keiser Hirohito. En motorvegtunnel i Osaka er oppkalt etter ham.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ørn Grahm: «Eide verdens beste samling», i Frimerkeposten, nr. 1, 2014, side 20–25.
  • Nekrolog på nettstedet til auksjonsfirmaet David Feldman, datert 6. februar 2012; besøkt 31. desember 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grahm, side 20.
  2. ^ Grahm, side 24–25.
  3. ^ Grahm, side 23.