Hikke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hikke
ICD-10-kode R06.6
ICD-9-kode 786.8

Hikke (Latin: singultus) er en spasmisk kontraksjon i diafragma, gjerne flere ganger i minuttet. På medisinsk terminologi kalles dette "synkron diafragmatisk vibrasjon", forkortet SDF (synchronous diaphramatic flutter).

På lekspråk vil dette si at en plutselig luftstrøm inn i lungene fører til at epiglottis lukkes og man får et "hikk" som tegn på at luftstrømmen stopper opp.

Det finnes to typer hikke: Kortvarig og langvarig.

Kortvarig hikke er vanligst og varer normalt i noen til flere minutter. Den kan ofte utløses i spesifikke situasjoner som ved inntak av kaldt drikke, varm eller sterk mat, alkohol, ved rask spising, raping, kraftig latter eller hosting (fordi hikstingen får luft til å entre magesekken), noen situasjoner hvor en røyker og man får en unormal inhalering av tobakksrøyk, eller press på mellomgulvsnerven eller andre anatomiske strukturer.

Langvarig hikke kan vare i flere dager og kan være et tegn på alvorlig sykdom, blant annet hjernesykdommer, forstyrrelser i elektrolyttbalansen eller strupekreft. Den må derfor undersøkes av lege, slik at man eventuelt kan finne årsaken og får satt i gang behandling. Hikken kan dempes ved hjelp av medikamenter. American Cancer Society rapporterer at 30 % av pasienter som gjennomgår kjemoterapi har hikke som en bivirkning av behandlingen.

Den kortvarige hikken går over av seg selv, men det finnes en rekke kjerringråd. Blant de vanligste er det å stå fremoverbøyd og drikke et glass vann fra glassets borterste kant. Å bli skremt eller å holde pusten, eventuelt mens man drikker noe sies også å fungere. Det skal også fungere å konsentrere seg hardt om et eller annet eller å lukke ørene ved å presse med en finger på hvert øre samtidig som man svelger en munnfull vann (litt av gangen, ca. 10-20 ganger).