Hester Chapone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hester Chapone
Hester Chapone
Tittelsiden av Letters on the Improvement of the Mind, 1773
Født 27. oktober 1727
Twywell, Northamptonshire
Død 25. desember 1801 (74 år)
Hadley, Middlesex
Yrke Forfatter
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode 1700-tallet, opplysningstiden
Sjanger Sakprosa, essayer

Hester Chapone, født Mulso (27. oktober 172725. desember 1801), var en engelsk forfatter som hovedsakelig skrev essayer og sakprosa. Hun var medlem av blåstrømpene, og tilknyttet kretsen rundt blant annet Elizabeth Montagu. Hennes mest kjente verk er Letters on the Improvement of the Mind and Miscellanies (Brev om forbedringen av sinnet og annet, 17721774).

Liv[rediger | rediger kilde]

Hester Chapone, familiens kjælenavn for henne var «Hecky», var den eneste datteren av Thomas Mulso, en engelsk godsherre, og hans hustru Hester, som hun ble oppkalt etter. Hun ble født ved Twywell i Northamptonshire i 1727. Hun var niese av John Thomas, biskop av Peterborough, Salisbury og Winchester.

Hester var begavet og ni år gammel skal hun ha skrevet en romanse. I en tid hvor det ikke var en selvfølge at kvinner hverken trengte eller fikk utdannelse gjorde hennes klassebakgrunn det mulig for henne å selv lære seg fransk, italiensk, musikk, tegning og en omfattende lesning av litteratur[1]

Ved et besøk til Canterbury ble hun kjent for Elizabeth Carter, og hun ble en av de som beundret romanforfatteren Samuel Richardson. I en tegning av Susannah Highmore hvor Richardson leser for sine venner står Hecky Mulso sentralt midt blant tilhørerne. Hun brevvekslet med Richardson om «den endelige lydighet»[2] og signerte som hans «alltid lydige og hengivne barn». Hennes beundring var dog kresen, og i henhold til hennes biograf viste hennes brev «hvilken verdighet, herdet med anstendig ydmykhet, hun opprettholde hennes egen velbegrunnede mening».[3]

Med sin fars motstrebende tillatelse giftet hun seg med advokaten John Chapone som døde noen få måneder senere. Hun giftet seg aldri igjen, men levde resten av livet som en lærd, skrivende enke. Hun hadde da allerede fått publisert noen små bidrag i ulike aviser og tidsskrifter da hun i 1772 fikk utgitt sitt mest kjente verk, Letters on the Improvement of the Mind and Miscellanies (Brev om forbedringen av sinnet og annet), en avhandling om kvinnelig utdannelse som ble meget populær i kretser for pikeundervisning.

Blåstrømpe[rediger | rediger kilde]

Chapone ble en del av den uformelle blåstrømpebevegelsen, en forening av ofte enslige, velutdannede og konservative kvinner, hvor hun ble kalt for «den blåeste av de blå».[4] Chapones navn knyttes spesielt til Elizabeth Carter og Elizabeth Montagu, men hun var også venn av Samuel Richardson, Frances Burney d'Arblay og Gilbert White. Til tross for hennes mors misbilligelse markerte Hester Chapone seg som en forfatte med dikt, essay og pedagogiske stykker som omhandlet religion, utdannelse, vennskap og kvinnelige prestasjoner. I motsetning til de fleste andre blåstrømpene skrev hun også for å skaffe seg egen inntekt og hadde en viss suksess med mange sine arbeider, blant annet The Story of Fidelia (Historien om Fidelia, 1753) og Miscellanies in Prose and Verse (Ulikt i prosa og på vers, 1775).[5] Hun bidro også til Samuel Johnsons serie av essayer i The Rambler. Hennes samlede verker kan blant annet bli funnet i bind 18 av Chalmer's British Essayists (1856–57).

Kvinners utdannelse[rediger | rediger kilde]

Utgivelsen av Brev for forbedringen av sinnet i 1772 i to bind gjorde Hester Chapone kjent, men ikke rik. Hun ble betalt £50 for boken mens hun ble betalt fem ganger mer for sin samling med tidlig poesi, artikler om moral og annet.

Bøker om god og passende oppførsel, «adferdsbøker», var populære. De ikke bare dikterte sedelighet, men også ga råd i valg av klær og andre praktiske råd.[6] Chapones bok var i formen skrevet som positive valg i livet for hennes niese hvor hun kom med metoder i hvordan man best skulle styre hjemmet og dets økonomi, velge kvinnelige venner og avholde seg fra intimitet. Chapone argumenterte for at kvinners liv i hjemmet kunne være intellektuelt stimulerende og at «kristendommen skulle være sjefsinstruktøren for våre rasjonelle åndsevner».[7]

Boken ga Chapone status som en ekspert på kvinners utdannelse og sosialisering, og skaffet henne utallige oppfordringer fra formuende personer om å utdanne deres døtre. Andre kappes om å skrive en tilsvarende moral- og lærebok for unge gutter. Boken ble faktisk anbefalt av Erasmus Darwin som passende lærebok i historie, og den kom i minst 16 utgaver i det siste fjerdedelen av 1700-tallet. Boken inspirerte også den tidlige radikale feministen Mary Wollstonecraft ved at boken argumenterte for at kvinner burde ha (en form for) utdannelse (innenfor konvensjonene av atferdsbøker), og den hadde således betydning for Wollstonecrafts Thoughts on the Education of Daughters (Tanker om døtres utdannelse).[8]

Etter mange år med dårlig helse døde Hester Chapone i 1801 i Hadley, Middlesex, 74 år gammel.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Letters on the improvement of the mind, addressed to a young lady. 2 bind, 1773.
  • Miscellanies in prose and verse. 1775.
  • Works, containing miscellanies. 2 bind, 1775.
  • A letter to a new-married lady. 1777.
  • Posthumous works. 4 bind, 1807-08.
  • Posthumous works: containing her correspondence with Mr. Richardson; a series of letters to Mrs. Elizabeth Carter; and some fugitive pieces never before published; together with an account of her life and character, drawn up by her own family. 2 bind, 1807.
  • Miscellanies, in prose and verse. 1810.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ludwig, Katelyn E.: «Hester Chapone»
  2. ^ «filial obedience», Encyclopedia Britannica, 1911
  3. ^ Posthumous Works, 1807, side 9; Encyclopedia Britannica, 1911
  4. ^ «Bluest of the blue»
  5. ^ Katelyn E. Ludwig: Hester Chapone
  6. ^ Sutherland, Kathryn. «Writings on Education and Conduct: Arguments for Female Improvement». Women and Literature in Britain 1700–1800. Side 26. Red. Vivien Jones. Cambridge: Cambridge University Press, 2000. ISBN 0-521-58680-1.
  7. ^ Sutherland, 29.
  8. ^ New Trends in Education in the Eighteenth Century. Contributors: Nicholas A. Hans – author. Publisher: Routledge, and K. Paul. Place of Publication: London. Publication Year: 1951. Side 181.