Samuel Richardson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samuel Richardson
Samuel Richardson
Samuel Richardson, ca 1750
Født 19. august 1689
Mackworth, Derbyshire
Død 7. januar 1761 (71 år)
Parson's Green, London
Yrke Forfatter, trykker og utgiver
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode 1700-tallet
Sjanger Brevromaner, sakprosa
Debut Pamela (1740)

Samuel Richardson (født 19. august 1689, død 4. juli 1761) var en engelsk forfatter, best kjent for sine tre brevromaner Pamela, Clarissa, og Sir Charles Grandison. Richardson var en etablert boktrykker i London da han i en alder av 51 år tok fatt på sin litterære virksomhet og raskt ble en av Englands mest leste forfattere.

Liv[rediger | rediger kilde]

Richardson ble født i Mackworth i Derbyshire som sønn av en snekker. Han kom i trykkerlære i London, og etablerte sitt eget trykkeri omkring 1721.

Forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Pamela (1740) er en hyllest til dyden, i brevromanens form. Pamela Andrews er ei ung tjenestejente i et herskapshus. Sønnen i huset, herr B., legger seg etter den vakre Pamela, og gjør gjentatte erobringsframstøt, mens hun på sin side standhaftig forsvarer dyden sin. En stor del av teksten består av Pamelas brev til sine foreldre, der hun holder dem underretta om hva som skjer og ber om råd. Et vendepunkt inntreffer når herr B. kommer over dagboka hennes, og dermed får en dypere forståelse av hennes indre kvaliteter. Det ender med giftermål og lykkelig ekteskap mellom Pamela og herren, som under hennes påvirkning er blitt et nytt og bedre menneske.

Den umiddelbare suksessen til Pamela må tilskrives en kombinasjon av den effektive utnyttelsen av brevromanens spenningsoppbyggende muligheter og en moral som tiltalte den voksende middelklassen. Romanen vakte også harme hos visse kritikere, som dels reagerte på visse sterke scener, dels så en betenkelig sosial klatrer i heltinnen. Henry Fielding fant Richardsons moralisme uutholdelig, og skrev en parodi på romanen, Shamela. Seinere forfulgte han Richardson på nytt i romanen Joseph Andrews, som angivelig skal være Pamelas bror.

Richardson fulgte opp suksessen med ytterligere to brevromaner, Clarissa or, the History of a Young Lady i 1948 og Sir Charles Grandison i 1751. Av de tre romanene er Clarissa den som er høyest verdsatt av kritikere og litteraturhistorikere. Her bruker Richardson brevromanen med stor kyndighet til å bygge psykologisk troverdige personer, samtidig som han reflekterer over viktige moralske spørsmål i tida.

Sir Charles Grandison er Richardsons forsøk på å skape et mannlig dydsmønster. Moderne lesere vil si at ikke alle Sir Charles' handlinger er moralsk høyverdige, og slik sett kan romanen virke noe utdatert. I sin samtid var likevel Sir Charles Grandison en ubetinget suksess.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Samuel Richardson

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Pamela, or Virtue rewarded, in a series of familiar letters from a beautiful young damsel, to her parents. Published in order to cultivate the principles of virtue and religion in the mind of both sexes (1740)
  • Clarissa or, the History of a Young Lady (1748)
  • The history of Sir Charles Grandison (1753)

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • The apprentice's vade mecum (1734)
  • A seasonable examination of playhouses (1735)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Braudy, Leo (1974): «Penetration and Impenetrability in Clarissa» i: New Approaches to Eighteenth-Century Literature: Selected Papers from the English Institute, redigert av Philip Harth. New York: Columbia University Press.
  • Dobson, Austin (2003.): Samuel Richardson. Honolulu: University Press of the Pacific.
  • Flynn, Carol (1982): Samuel Richardson: A Man of Letters. Princeton: Princeton University Press.
  • Greene, Mildred Sarah (1992): «The French Clarissa» i: Fell, Christa; Leith, James: Man and Nature: Proceedings of the Canadian Society for Eighteenth-Century Studies, Edmonton: Academic Printing & Publishing, s. 89–98.
  • Krake, Astrid (2006): «He could go no farther: The Rape of Clarissa in 18th-Century Translations» i: Cointre, Annie; Lautel-Ribstein, Florence; Rivara, Annie: La traduction du discours amoureux (1660–1830), Metz: CETT.
  • Krake, Astrid (2000): How art produces art: Samuel Richardsons Clarissa im Spiegel ihrer deutschen Übersetzungen. Frankfurt: Peter Lang.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Samuel Richardson – bilder, video eller lyd