Herman Cain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herman Cain
Herman Cain
Cain i februar 2011.
Født 13. desember 1945 (69 år)
Memphis, Tennessee, USA
Ektefelle Gloria Cain
Yrke Radiovert
Forretningsmann
Politiker
Parti Republikanerne
Formann for Federal Reserve Bank of Kansas City
19951996
Forgjenger Burton A. Dole, Jr.
Etterfølger A. Drue Jennings


Herman Cain (født 13. desember 1945 i Memphis, Tennessee) er en amerikansk forretningsmann, radiovert og politiker. Han vokste opp i Georgia. 21. mai 2011 annonserte Cain at han stiller i nominasjonsvalget til Republikanerne frem mot 2012, men trakk seg i starten av desember samme år på grunn av sexanklager.

Cain ble først kjent da han var administrerende direktør i Godfather's Pizza.

Kain giftet seg med Gloria Etchison, i Atlanta, kort tid etter hennes eksamen fra Morris Brown College i 1968. Paret har to barn og tre barnebarn sammen. Som nyvalgt president av National Restaurant Association konfronterte han i 1993 president Bill Clinton i forbindelse med Clintons forslag til ny helselov. På spørsmål fra Cain om hva han skulle si til de ansatte som ville bli sagt opp på grunn av loven, svarte Clinton at det ville være nok subsidier til mindre virksomheter. Cain svarte: «Quite honestly, your calculation is inaccurate.»[1] Han har også vært varamedlem i Federal Reserve Bank of Kansas City i perioden 1992 til 1994, og formann samme sted mellom 1995 og 1996.

I 2006 ble Kain diagnostisert med kreft i tykktarmen og legene mente han hadde 30% sjanse for å overleve. Kain gjennomgikk cellegift og kirurgi etter kreft-diagnosen. Kain ble medlem av styret i Federal Reserve Bank of Kansas City i 1992. Han var nestleder fra 1. januar 1992 til 31. desember, 1994, og han var leder fra 1. januar 1995 til 19. august 1996, da han ble aktiv i rikspolitikken. Kain var en økonomisk rådgiver for Bob Dole under hans president-kampanje i 1996. 31. oktober 2011 publiserte nettstedet Politico en artikkel hvor de fortalte at to kvinner hadde inngått forlik med Cain på 1990-tallet, etter at de klaget på at Cain hadde oppførst seg upassende. Cain sa etter at saken ble publisert at anklagene om seksuell trakassering var falske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bob Cohn og Eleanor Clift (18. september 1994): The Lost Chance. Newsweek.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]