Hendon Aerodrome
| Hendon Aerodrome | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: – ICAO: | |||
| Basisdata | |||
| Operatør | Royal Air Force | ||
| Beliggenhet | England | ||
| Åpnet | 1910 | ||
| 51°36′0″N 0°14′46″V | |||
 Hendon Aerodrome 51°36′00″N 0°14′46″V | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Hendon Aerodrome var en flyplass i London, England, som var et viktig senter for luftfartens utvikling fra 1908 til 1968.
Den lå i Colindale, 11,3 km nord-nordvest for Charing Cross. Den ble betraktet som «Charing Cross for UKs internasjonale luftruter», men for RAFs virksomhet etter første verdenskrig ble den kjent som et sted for utvikling og pionereksperimenter, inklusive første flypost, første fallskjermhopp fra et motorisert fly, første nattflyvninger og første luftforsvar av en by.
Starten[rediger | rediger kilde]
Henry Coxwell og James Glaisher var de første til å fly fra Hendon i en ballong kalt «Mammooth» i 1862 og ballonflyvninger ved Brent Reservoir ble meget populær underholdning for publikum som samlet seg der på bank holidays sent på 1800-tallet. Den første motoriserte flyvning fra Hendon var med et 27 m langt luftskip bygget av Spencer Brothers i Highbury. Det tok av fra Welsh Harp Reservoir i 1909, fløyet av Henry Spencer, og eneste passasjerer var Muriel Matters, en australsk suffragett. Det første forsøk med en tyngre enn luft farkost var med H.P. Martin og G.H. Handasyde, igjen på Welsh Harp. De bygde en endekker med fire motorer i dansesalen på hoteller, men de var ikke istand til å få den i luften.
Inspirert av Louis Blériots flyvning over Kanalen begynte Everett, Edgecumbe & Co å eksperimentere med et fly de to som de bygde i sitt verksted i Colindale nær Hendon, hvor de også i bygde en liten hangar til å huse det. Fra 1908 til 1910 taxet deres «Grashopper», som flyet ble kalt rundt om og kom opp i korte perioder, men sviktet i å komme i luften selv om disse forsøk trakk store menneskemengder.
I 1906, før noen motorisert flyvning hadde forekommet i Britain, utfordret avisen Daily Mail flyvere til å delta i London til Manchester eller vice versa, tilbød en premie på 10&nhsp;000 pund. Flyvningen måtte gjennomføres innen fireogtyve timer, med ikke mer enn to landinger.[1] Både fly og motorer hadde utviklet seg betydelig i 1910, så sjansene til å vinne var realistiske, og både Claude Grahame-White og den franske flyver, Louis Paulhan forberedte seg til utfordringen i april 1910. Grahame-White gjorde to forsøk, men det ble Paulhan som seiret. Han valgte et område på den fremtidige aerodrome som startsted. Den 27. april fløy han med letthet 168 Km fra Hendon til Lichfield, den lengste flyvning i UK på den tid. Før soloppgang 28. april tok han av og nådde Burnage i utkanten av Manchester etter tre timer og 55 minutter i luften i løpet av en periode på litt over 12 timer.[2]. Dette var den første virkelige flyvning fra Hendon feltet.
London Aerodrome[rediger | rediger kilde]
Grahame-White etablerte et nytt sekskap, Grahame-White Aviation Company, som tok i bruk mer enn 800 dekar av Colindale og anla det som i dag kan kan betraktes som en moderne flyplass. De første leietakerne var Horatio Barbers Aeronautical Syndicate Ltd. og Bleriots flyskole.[3] Fra 9. til 16. september 1911 ble den første UK luftpost fløyet mellom Hendon og Windsor som en del av feiringen av kroningen til Kong George V[4]
I 1912 hadde den første Aerial Derby start og landing på Hendon. Om lag tre millioner tilskuere møtte opp fra hele London, og dannet en ring av folk rundt banen for å se flyverne fly rundt metropolen. Det ble anslått at to millioner av disse Londonere aldri hadde sett et fly tidligere.[5] På Hendon Aerodrome hadde minst 45 000 mennesker betalt for å komme innenfor det inngjerdede området.[6]
Disse årlige arrangementene ble like viktige som løpene på Ascot og Epsom. I 1925 kom 100 000 tilskuere for å se utstillingen, og de ble så populære at det var snakk om å måtte spre det over flere dager.[7]. Den første fatale ulykken på Hendon ble rapportert i The Times i mai 1911, det var Bernard Benson (23 år gammel) som den 25. mai 1911 falt 30 meter fra en ASL Valkyrie.[8][9]
Flere flyskoler etablerte seg på Hendon, inklusive Grahame-Whites, opprettet i 1914 av den amerikanske flyver George Beatty sammen med Handley Page Ltd.[10][11] I november 1916 tok War Office kommandoen over flyskolelene og 490 flyvere fikk sin utdanning. Claude Grahame-White og andre fra Royal Naval Air Service (RNAS) organiserte et nattforsvar av London i 1915 som omfattet Londons aller første luftforsvar.
Etter første verdenskrig ble det første RAF "Pageant" arrangert på Hendon i 1922, og det ble straks en regulær begivenhet kjent fra 1925 som Royal Air Force Display, og i 1938 som Empire Air Day.[12][13][14]
Flyplassen var en kort tid aktiv under Battle of Britain, men for det meste av andre verdenskrig var plassen i hovedsak brukt for transportaktivitetee og for dignitari til og fra London.
RAF Hendon hadde tre kryssende rullebaner with magnetic headings of:
QDM 339 - 3975 x 150 feet QDM 280 - 3000 x 150 feet QDM 014 - 3060 x 150 feet
Disse rullebaner ble fjernet i 1969.
Krigsproduskjsjon på Hendon[rediger | rediger kilde]
Bygging av fly utgjorde en av plasseres aktiviteter under Grahame-White. Under første verdenskrig økte produksjonen raskt. For å kunne transportere. of 3 500 arbeidere og materialer bygde Midland Railway et sidespor fra hovedlinjene med en platform og et spor rundt hele flyplassen til fabrikken. Det var Claude Grahame-Whites overbevisning at Hendon ville bli «the Charing Cross of our international air routes », men Air Ministry tok over i 1922 noe som førte til en rettstvist som varte til 1925 da Grahame-White forlot plassen.
Slutten på flyvninger på Hendon[rediger | rediger kilde]
Bruk av Hendon som flyplass var truet siden krigen da det ble sett på at RAF Hendon vilke bli et må for fiendtlige bombeangrep. Etter krigen var den totalt ubrukbar, spesielt fordi rullebanene var for korte, og nærheten til boligområdene gjorde ikke saken bedre. RAF holdt på den viktige militære betydning av anlegget fra 1950-tallet i tilfelle fremtidige utvikling i aviation teknologi kunne gjøre den brukbar igjen, men tilslutt ble Hendon Borough Council og London County Council isfand til å argumentere for at behovet for boliger var mer presserende enn flyplassen. Den siste flyvende enhet, Metropolitan Communication Squadron forlot Hendon i november 1957.[15]
Plassens område er nå bebygget av Grahame Park housing estate, Hendon Police College og RAF Museum som ligger på sydøstsiden av området.
Hendon i dag[rediger | rediger kilde]
I dag huser Hendon London Branch av Royal Air Force Museum som viser Royal Air Force i flyvningens utvikling i United Kingdom. Museet består av flere bygninger som inneholder en rekke permanente utstillinger: "Our Finest Hour" i the Battle Of Britain Hall som var tegnet, bygget og installert av specialister i temapark- og museumdesigner Sarner Ltd.[16] Den prisvinnende "Milestones of Flight" som i detaljer viser utvklingen i flyets teknologi fra1903 til 2003, to bygninger med ulike fly og helikoptre og deler av Grahame-White Factory, som inneholder mange eksempler på originale fly fra gamle første verdenskrig og flyets tidlige historie.
Adgang til museet er gratis. Det er likevel avgift for bilparkeringsplasser. Museet kjører et gratis program året rundt, passende for barn og unge voksne. så vel som 3D kino i "Milestones of Flight", plus oppdagerens glalleri "Aeronauts Interactive".
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Scholefield 2004, s. 210
- ^ Scholefield 2004, s. 211
- ^ Opening of the Bleriot School Flight magazine 8 October 1910 p. 818
- ^ Baldwin 1960, s. 5
- ^ The Aerial DerbyFlight magazine 15 June 1912 p530
- ^ «aerial derby | london aerodrome | grahame-white aviation | 1912 | 0531 | Flight Archive». www.flightglobal.com. Besøkt 15. september 2016.
- ^ «olympia | 1925 | 0404 | Flight Archive». www.flightglobal.com. Besøkt 15. september 2016.
- ^ «air battalion | jullerot | daily mail | 1911 | 0485 | Flight Archive». www.flightglobal.com. Besøkt 15. september 2016.
- ^ «capt | aero club | royal aero | 1912 | 0308 | Flight Archive». www.flightglobal.com. Besøkt 15. september 2016.
- ^ «George W. Beatty». Earlyaviators.com. Besøkt 11. juni 2012.
- ^ Igoe, Kate. George W. Beatty Collection Arkivert 20. april 2009 hos Wayback Machine., National Air and Space Museum, 1997. Retrieved 11 June 2012.
- ^ «pdf archive | royal alfe | flight pdf | 1925 | 0403 | Flight Archive». www.flightglobal.com. Besøkt 15. september 2016.
- ^ «R.A.F. Display At Hendon». www.britishpathe.com. Arkivert fra originalen 10. november 2011. Besøkt 15. september 2016.
- ^ «Empire Air Day Displays At Hendon». www.britishpathe.com. Arkivert fra originalen 10. november 2011. Besøkt 15. september 2016.
- ^ Sturtivant 1997, s. 223
- ^ «home2 - Sarner». Sarner (engelsk). Arkivert fra originalen 15. november 2012. Besøkt 15. september 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. november 2012. Besøkt 17. august 2017.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Baldwin, N.C. (1960), Fifty Years of British Air Mails, Francis J.Field Ltd
- Scholefield, R.A. (2004), Manchester's Early Airfields, an extended chapter in Moving Manchester, Lancashire & Cheshire Antiquarian Society,
- Sturtivant, Ray (1997), Royal Air Force Flying Training and Support Units, Air-Britain (Historians) Ltd,
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hendon Aerodrome – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Detailed historical record about Hendon Aerodrome