Hemolytisk-uremisk syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hemolytisk-uremisk syndrom
ICD-10-kode D59.3
ICD-9-kode 283.11

Hemolytisk-uremisk syndrom (forkortet HUS) er en sykdom kjennetegnet ved mikroangiopatisk hemolytisk anemi, akutt nyresvikt og lavt blodplatetall (trombocytopeni).

Hemolyse betyr sprengning av røde blodlegemer og innebærer at betydelig seigere hemoglobin er fritt oppløst i blodets plasma og forandrer blodets viskositet så det blir altfor seigtflytende og blokkerer de tynneste blodårene.

Mikroangiopatisk; mikro – små; angio . åre, pathos – sykdom/lidelse

Uremi betyr at stoffer som normalt skilles ut med urinen får hope seg opp i blodet som følge av nyresvikt.

Symptomer og sykdomstegn[rediger | rediger kilde]

Det klassiske tilfellet av HUS hos barn følger blodig diaré forårsaket av E. coli O157:H7, en stamme av E. coli som skiller ut verotoksin (også kjent som shigatoksin). Toksinet føres rundt i blodomløpet, fester seg i nyrene, og starter en betennelsesreaksjon som fører til akutt nyresvikt og disseminert intravaskulær koaguasjon (DIC). Fibrinvevet ødelegger røde blodlegemer og fanger opp blodplater, som fører til lavere nivåer av begge.

HUS oppstår etter 2-7 % av alle E. coli O157:H7-infeksjoner.

Se også[rediger | rediger kilde]