Helsevaner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En helsevane betegner i helsepsykologien en helserelatert atferd som er fast etablert og ofte utføres automatisk (og ikke bevisst). Man snakker gjerne om helsevaner som «gode» og «dårlige», ettersom de bidrar til å forbedre eller redusere helse.

Eksempler på «gode» helsevaner kan være å bruke bilbelte, å pusse tenner, å ha et sunt kosthold og å mosjonere regelmessig. Eksempler på «dårlige» helsevaner kan være røyking, overdrevent alkoholinntak og et usunt kosthold. Gjennom helseintervensjoner kan man prøve å endre dårlige helsevaner.

Utvikling og opprettholdelse av helsevaner[rediger | rediger kilde]

Forskningsfunn kan tyde på at helsevaner vanligvis utvikler seg i barndommen og begynner å stabilisere seg rundt 11-12 årsalderen.[1]

Helsevaner kan i starten utvikle seg fordi de blir forsterket av spesifikke, positive utfall, som for eksempel anerkjennelse fra foreldre eller venner. Etterhvert blir helsevanen selvstendig, uavhengig fra forsterkingsprossessen og blir vedlikeholdt av miljømessige faktorer som assosieres med helseatferden. Et problem ved dårlige helsevaner, er at helsevaner generelt ofte er så innarbeidet i individets atferdsmønster at de kan være sterkt resistente mot forsøk på endring. Følgelig er det viktig å forsøke å etablere gode helsevaner og eliminere dårlige allerede tidlig i livet[2]

Blant eldre ser man ofte at etablerte helsevaner kan være viktige determinanter for en svakelig eller god helse[3]

Endring av helsevaner[rediger | rediger kilde]

Helsevaner er ofte vanskelige å endre, blant annet fordi de er en integrert del av en individuell livsstil, men de er ikke nødvendigvis umulige å endre. Lærevillige øyeblikk er spesielle øyeblikk hvor en person er spesielt mottagelig for læring eller endring, og slike perioder kan være spesielt egnet for endring av helsevaner. Slike perioder, eller læringsvillige øyeblikk kan oppstå ved et legebesøk, ved sykdom, ved graviditet eller i forbindelse med andre, dramatiske endringer i livet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cohen, R. Y., Brownell, K. D. & Felix, M. R. J. (1990) Age and sex differences in health habits and beliefs of schoolchildren. Health Psycology, 9, 208-224.
  2. ^ Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 47
  3. ^ Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 53

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill.