Havrett
Havrett er den del av folkeretten som regulerer den internasjonale rettsordenen på havet.
Havretten behandler for eksempel spørsmål om hvem som har rett til å nyttiggjøre seg av naturressurser som for eksempel fisk og olje i de ulike havområdene utenfor kysten. Avhengig av hvilken sone utenfor kysten det er snakk om, vil rettighetene og pliktene som ligger til kyststaten variere.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Havretten har røtter tilbake til den sene middelalder, hvor enkeltstater gjorde krav på enerett over oseanene. Senere ble Hugo Grotius' prinsipp om havenes frihet gjeldende. I dag søker man i havretten å skape balanse mellom havenes frihet og kyststatenes interesser. Gjennom århundrer har havretten vært basert på sedvanerett. Først i 1958 ble den første havrettskonvensjonen vedtatt; i dag har flertallet av verdens land underskrevet og ratifisert FNs havrettskonvensjon som trådte i kraft 14. november 1994, etter at Guyana som den sekstiende staten hadde signert.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The United Nations Convention on the Law of the Sea (A historical perspective)». United Nations Division for Ocean Affairs and the Law of the Sea. Besøkt 19. november 2019.