Hans Arentz (prest)
| Hans Arentz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. aug. 1713 | ||
| Død | 26. aug. 1790 (77 år) | ||
| Søsken | Frederik Arentz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Arentz (født 24. august 1713 i Stadsbygd i Trondhjems stift, død 26. august 1790 i Øyestad) var en norsk prest. Han var sønn av Hans Petersøn Arentz (1670–1720), sogneprest i Stadsbygd, og Susanne Schreuder (1675–1742). Hans Arentz vokste opp hos sin stefar Michael Stub, som overtok prestekallet etter farens død.[1] Hans bror, Frederik Arentz, var biskop i Bergen. Hans Arentz ble i 1732 dimmittert fra katedralskolen i Bergen til Københavns Universitet der han avla teologisk eksamen i 1735. To år seinere ble han kapellan hos stefaren i Stadsbygd, og i 1737 overtok han prestekallet. I 1743 ble han sogneprest til Jelsø i Christansand Stift og i 1747 prost i Ryfylke. Fra 1767 til 1782 var han sogneprest i Stavanger domkirke. Han avsluttet sin prestegjerning som sogneprest til Øyestad.
Verk[rediger | rediger kilde]
- Beskrivelse over Stavanger Amt i Norge. I. Deel (København, 1779). Utgitt anonymt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ O. Delphin Amundsen (1955). Slekten Arentz i Norge. Oslo.