Hank Stram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hank Stram
Posisjon: running back
Informasjon
Født: 3. januar 1923
Fødested: Chicago
Død: 4. juli 2005[1] (82 år)
Dødssted: CovingtonRediger på Wikidata
Karriereinformasjon
High School: Lew Wallace (IN)
College: Purdue
Laghistorie
Som trener
Karrierehøydepunkter og Priser
Resultater som hovedtrener
Seriespill:   131–97–10 (.571)
Sluttspill:   5–3 (.625)
Karriere:   136–100–10 (.573)
Trenerstatistikk på PFR

Henry Louis Stram (/ˈstræm/; født 3. januar 1923 i Chicago i Illinois, død 4. juli 2005 i Covington i Louisiana) var en trener i amerikansk fotball. Han er best kjent for å være hovedtrener for Dallas Texans / Kansas City Chiefs i femten år i American Football League (AFL) og National Football League (NFL).

Stram vant tre titler i AFL, mer enn noen annen trener i ligaens historie. Han vant deretter Super Bowl IV med Chiefs. Han hadde også flest seiere (87), flest sluttspillkamper (7) og det beste sluttspillresultatet i AFL (5–2). Stram er i stor grad ansvarlig for å ha introdusert Gatorade til NFL på grunn av vennskapet med Ray Graves, som var trener for University of Florida da Gatorade var under utvikling. Stram ansatte aldri en offensive coordinator, defensive coordinator eller special teams coach i løpet av sin tid med Chiefs.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Stram ble født i Chicago som Henry Louis Wilczek[2] den 3. januar 1923.[3] Hans polskfødte far Henry Wilczek, en skredder, hadde drevet med fribryting under navnet Stramm, det tyske ordet for «solid», og familiens etternavn ble etter hvert endret til Stram.[2] Han vokste senere opp i Gary i Indiana og gikk på Lew Wallace High School frem til 1941 (presseboksen i skolens stadion for amerikansk fotball er oppkalt etter ham). Han ble invitert til flere universiteter for å spille baseball eller amerikansk fotball og begynte å studere på Purdue på 40-tallet, hvor han spilte i 1942 og igjen i 1946 og 1947. Stram tjente i United States Army Air Forces under andre verdennskrig, som gjorde at han måtte ta en pause fra universitetsstudiene.[4]

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlige stillinger[rediger | rediger kilde]

Han var en assistenttrener i amerikansk fotball for Purdue Boilermakers fra 1948 til 1955 og hovedtrener i baseball for samme universitet fra 1951 til 1955. I 1996 ble Stram og Len Dawson innlemmet i Purdue Athletic Hall of Fame. Etter perioden på Purdue ble Stram en assistenttrener for Notre Dame, Southern Methodist University og Miami. Stram var Miamis backfield coach og får mye av æren for å ha innført multiple offense, som hjalp ladet til et sesongresultat på 6–4 i 1959.[5]

Dallas Texans / Kansas City Chiefs[rediger | rediger kilde]

I 1959 rekrutterte Lamar Hunt Stram til å bli trener for Dallas Texans i den nye ligaen AFL, som begynte å spille i 1960. Hunt hadde tidligere vært en reservespiller for SMU da Stram var trener der, og både Bud Wilkinson og Tom Landry hadde takket nei til Hunts tilbud om den samme stillingen. Texans spilte lagets første kamp i september 1960, og fant tidlig suksess.

I 1962 vant Texans divisjonstittelen i AFL Western Division og ligatittelen. De slo Houston Oilers 20–17 i tittelkampen, som da var den lengste tittelkampen i idrettens profesjonelle historie. Tommy Brooker sparket et field goal 17 minutter og 54 sekunder å overtid for å sikre seieren for Texans, og hindret Oilers i å vinne en tredje tittel på rad.

Dallas Texans flyttet og endret navn til Kansas City Chiefs i 1963 og fortsatte å finne suksess. I 1966 vant de igjen ligatittelen, da takket være ett av de beste forsvarene i idrettens historie med tre fremtidige Hall of Famere og åtte All-Stars. Chiefs slo Buffalo Bills 31–7 i Buffalo. Chiefs møtte Green Bay Packers i Super Bowl I, hvor Packers vant 35–10. Packers’ hovedtrener Vince Lombardi fokuserte på korte pasninger i et forsøk på å slå Chiefs’ forsvar til stor suksess, og quarterbacken Bart Starr ble dne første spilleren til å bli utnevnt Super Bowl MVP.

Under en kamp mot Oakland Raiders i 1968 i Kansas City hadde Chiefs ingen friske wide receivere som kunne stille til start. Stram valgte å ta i bruk en gammel strategi, T-formasjonen. Chiefs vant kampen 24–10 ved å kaste kun tre pasninger for 16 yards og heller løpe 60 ganger for over 300 yards.

Kansas City Chiefs vant ligatittelen igjen i 1969. I Super Bowl IV hadde Chiefs full kontroll over Minnesota Vikings angrep og forsvar takket være to av Strams innovasjoner, en «beveglig pocket» og et «triple-stack forsvar». I samme kamp ble Stram den første treneren i profesjonell amerikansk fotball til å bruke en mikrofon. Noen av kommentarene hans fra kampen har siden blitt til klassiske lydklipp: «Just keep matriculatin’ the ball down the field, boys.», «How could all six of you miss that play?» «65 Toss Power Trap», «Kassulke was running around there like it was a Chinese fire drill» samt en kommentar rettet mot Vikings’ problemer på banen: «You can't do that in OUR league!». Det var den andre Super Bowl-seieren på rad for AFL, som gav den yngre ligaen troverdighet i forkant av fusjonen av de to ligaene neste sesong.

I 1971 vant Chiefs divisjonstittelen i AFC Western Division. Miami Dolphins slo Chiefs på 1. juledag i 1971, den lengste kampen i idrettens historie. Dette markerte til en grad også slutten på Chiefs’ suksess, og Stram endte opp med å forlate laget. Strams tid i Kansas City endte med et 35–15 tap på hjemmebane mot Viking.

Etter å ha endt 1974-sesongen 5–9, da det dårligste sesongresultatet i lagets historie, fikk Stram sparken.

New Orleans Saints[rediger | rediger kilde]

Stram tok over som hovedtrener for New Orleans Saints i 1976, men hadde svake resultater i sine to sesonger, som endte 4–10 og 3–11. Et hinder i Strams forsøk på å gjenoppbygge laget var en seriøs albueskade for quarterback Archie Manning, som måtte stå over hele 1976-sesongen og deler av 1977-sesongen. Stram måtte også håndtere flere disiplærsaker relatert til lagets beste spiller på løp, Chuck Muncie, som på den tid var i begynnelsen av en periode av kokainavhengighet som etter hvert førte til at han i 1980 ble byttet fra New Orleans til San Diego Chargers.

Et av Strams høydepunkt i New Orleans var en 27–17 seier over sitt forrige lag, Kansas City Chiefs, i Arrowhead Stadium i 1976, som var Strams første seier med Saints. 1977-sesongen endte med et historisk tap på hjemmebane mot et Tampa Bay Buccaneers som til da hadde gått 26 kamper uten en seier over to sesonger. Stram tok nederlaget tungt, og fikk sparken etter sesongfinalen.

Arv[rediger | rediger kilde]

Stram var en innovatør, hadde et øye for talent og var en utmerket lærer. Han hjalp til i utviklingen av de fremtidige Hall of Famerne Len Dawson, Bobby Bell, Buck Buchanan, Curley Culp, Willie Lanier, Jan Stenerud, Emmitt Thomas og Johnny Robinson, samt andre kjente spillere som Ed Budde og Otis Taylor. Han hentet inn spillere som ikke klarte å finne suksess med andre lag, som Len Dawson som ikke hadde klart å ta imot en pasning med Steelers eller Browns, og utviklet dem. Stram rekrutterte mye fra universiteter som historisk hadde vært for fargede personer og hadde derfor et mangfoldig lag, og innførte vektløfting og treningsleirer i offseason.[2] Han var også den første treneren i profesjonell amerikansk fotball som brukte Gatorade på sidelinjene og brukte I-formasjon og to tight ends, som fremdeles er i bruk i dag. På forsvarssiden brukte Chiefs et triple-stack forsvar, hvor tre linebackere var gjemt bak defensive linemen.

Han ble sett på som en utmerket motivator og hans fokus på at Chiefs skulle bruke et emblem for å hedre AFL i Super Bowl IV var ett eksempel på hans forsøk på å motivere spillerne sine, som alltid hadde blitt sett ned på av NFL-lagene. Stram ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2003, ni år etter Bud Grant, som hans lag hadde slått i Super Bowl IV. Under seremonien var Stram såpass svekket av diabetes at Len Dawson dyttet Stram på scenen i en rullestol. Strams tale var forhåndsinnspilt.

Stram var den eneste hovedtreneren som varte gjennom hele AFLs historie, fra 1960 til 1969.[2]

Kommentatorkarriere[rediger | rediger kilde]

Etter trenerkarrieren begynte Stram på en lang og vellykket karriere som ekspertkommentator for NFL-kamper for CBS på TV og Westwood One på radio. Stram begynte karrieren med CBS i 1975 med hovedkommentator Frank Glieber. Etter en kort periode for å jobbe som trener igjen var han tilbake i 1978, da med Gary Bender. I løpet av karrieren var han partner med blant andre Jack Buck, Vin Scully, Curt Gowdy, Dick Stockton, Tim Brant, Steve Zabriskie, Jim Henderson, Sean McDonough og Jim Nantz. Fra 1979 og ut 1989 var han også kommentator for Tamp Bay Buccaneers’ sesongoppkjøringskamper på WTOG-TV i Tampa i Florida.

Som kommentator er Stram best kjent for sine nesten 20 år (fra 1978 og ut 1995-sesongen) med Jack Buck på CBS Radios dekning av Monday Night Football. Stram var best kjent for å kunne forutse neste play før det skjedde.

Den 10. januar 1982 var Stram og Vin Scully kommentator for et NFC Championship Game mellom San Francisco 49ers og Dallas Cowboys. Kampen er kjent for Dwight Clarks touchdown som sendte 49ers til lagets første Super Bowl (det første av fire på 1980-tallet).

Under en tur for å dekke en kamp mellom Chicago Bears og Indianapolis Colts i Indianapolis i 1988 kollapset Stram på grunn av en blokkert aortaklaff, og måtte opereres. Han lå på sykehus i Indianapolis i en uke, men returnerte senere til CBS.

Han forble en del av CBS’ TV-dekning av kamper frem til 1993. Den siste kampen han kommenterte var Super Bowl XXX for CBS Radio i 1996.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Stram giftet seg med Phyllis Marie Pesha i 1953, et eksteskap som varte frem til Stram døde i 2005. De fikk seks barn, fire sønner og to døtre, inkludert skuespilleren Henry Stram.[6]

Senere liv og død[rediger | rediger kilde]

Stram hadde en gjesteopptreden som seg selv på TV-serien Coach. I episoden deltok Stram på en trenerkonferanse med Barry Switzer og George Allen. Hayden Fox, den fiksjonelle hovedpersonen i TV-serien, deltok også på konferansen.

Da Hank Stram pensjonerte seg flyttet han til New Orleans i Louisiana hvor han bygget et hus i Covington. Han døde på St. Tammany Parish i Covington av komplikasjoner fra diabetes den 4. juli 2005.

Resultater som hovedtrener[rediger | rediger kilde]

Lag År Seriespill Sluttspill
Seier Tap Uavgjort Seier% Plass Seier Tap Seier% Resultat
DAT 1960 8 6 0 .571 2. i AFL West — — — —
DAT 1961 6 8 0 .429 2. i AFL West — — — —
DAT 1962 11 3 0 .786 1. i AFL West 1 0 1.000 AFL-mestere
KC 1963 5 7 2 .417 3. i AFL West — — — —
KC 1964 7 7 0 .500 2. i AFL West — — — —
KC 1965 7 5 2 .583 3. i AFL West — — — —
KC 1966 11 2 1 .846 1. i AFL West 1 1 .500 AFL-mestere. Tapte mot Green Bay Packers i Super Bowl I
KC 1967 9 5 0 .643 2. i AFL West — — — —
KC 1968 12 2 0 .857 1. i AFL West 0 1 .000 Tapte mot Oakland Raiders i divisjonsrunden
KC 1969 11 3 0 .786 2. i AFL West 3 0 1.000 AFL-mestere. Super Bowl IV-vinnere
KC 1970 7 5 2 .583 2. i AFC West — — — —
KC 1971 10 3 1 .769 1. i AFC West 0 1 .000 Tapte mot Miami Dolphins i divisjonsrunden
KC 1972 8 6 0 .571 2. i AFC West — — — —
KC 1973 7 5 2 .583 2. i AFC West — — — —
KC 1974 5 9 0 .357 3. i AFC West — — — —
DAT/KC Totalt 124 76 10 .620 5 3 .625
NO 1976 4 10 0 .286 3. i NFC West — — — —
NO 1977 3 11 0 .214 4. i NFC West — — — —
NO Totalt 7 21 0 .250 0 0 .000
Totalt[7] 131 97 10 .575 5 3 .625

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 37451902, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Drobnicki, John (2011). «Stram, Hank». I Pula, James S. The Polish American Encyclopedia. Jefferson, NC: McFarland & Co. s. 506. 
  3. ^ «UPI Almanac for Thursday, Jan. 3, 2019» (engelsk). United Press International. 3. januar 2019. Besøkt 16. november 2023. «football Hall of Fame Coach Hank Stram in 1923» 
  4. ^ Farmer, Sam (5. juli 2005). «Hank Stram, 82; Won More Games Than Any Other Coach in the AFL». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 16. november 2023. 
  5. ^ «Coach Stram Moves On». The Miami Hurricane (engelsk). 5. januar 1960. Besøkt 16. november 2023 – via Miami Libraries. 
  6. ^ «Hall of Fame Coach Hank Stram Dies at 82». Fox News (engelsk). 4. juli 2005. Besøkt 16. november 2023. 
  7. ^ «Hank Stram Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. november 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Stram, Hank; Sahadi, Lou (1986). They're Playing My Game. New York: Morrow. ISBN 0-688-06080-3. 
  • Gruver, Edward (1997). The American Football League: A Year-by-Year History 1960–1969. McFarland & Company. ISBN 0-7864-0399-3. 
  • Adler, Brad (2003). Coaching Matters: Leadership & Tactics of the NFL's Ten Greatest Coaches. Brassey's Inc. s. 56–57. ISBN 1-57488-613-4. 
  • «Stram gets Texan post». Dallas Morning News. 21. desember 1959. 
  • «Texans now rule AFL kingdom». Dallas Morning News. 24. desember 1962. 
  • MacCambridge, Michael (2005). America's Game. New York: Anchor Books. ISBN 978-0-307-48143-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hank_Stram&oldid=24266205»