Halvdan Holbø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halvdan Holbø
Født4. mai 1907[1][2]Rediger på Wikidata
Død21. sep. 1995[3]Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
FarKristen Holbø
NasjonalitetNorge

Halvdan Holbø (født 4. mai 1907 i Vågå, død 21. september 1995 i Lillehammer[4]) var en norsk billedkunstner.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Halvdan Holbø var sønn av maleren Kristen Holbø (1869–1953), og som trettenåring ble han sin fars elev.[5] Etter at han var begynt på gymnaset dro hele familien til Europa, og bodde i Paris og Italia i til sammen et år.[5] Dette ga Halvdan Holbø kjennskap til de kunstretninger som dominerte i Europa i 1920-årene. Han stilte ut på Høstutstillingen første gang i 1926, da han var bare nitten år gammel.[5]

I de følgende årene frem til 1930 tilbragte han for det meste vintrene i Paris, der han fordypet seg i kunststudier. Han var elev ved Maison Watteau i Paris i både 1926, 1928 og 1930.[4] I 1927 fikk han også undervisning i Oslo av Anders Svarstad og Søren Onsager.[4][5] Senere ble han elev ved Statens Kunstakademi, der han i 1929 hadde Axel Revold som lærer, og i 1932 hadde han Charles Strøm som lærer.[4]

I 1930-årene var han medlem av malergruppen i Nasjonalgalleriets innkjøpskomité.[4][6] De øvrige medlemmene av komiteens malergruppe var Peder Deberitz, Finn Nielssen, Jean Heiberg og direktør Jens Thiis.[6]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Halvdan_Holbø, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, KulturNav-ID eab43851-b0bf-4d20-97e3-87349b30e448, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Johannesen, Ole Rønning (20. februar 2017). «Halvdan Holbø». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 1. februar 2022. 
  5. ^ a b c d «Om Halvdan Holbø». kulturpunkt.org (norsk). Besøkt 1. februar 2022. 
  6. ^ a b Haugstad, Børre. (29. desember 2006). Picassos «Guernica» kunne vært i norsk eie. Verdens Gang, s. 36.