Høyvogn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra Dalarna i Sverige i 1930-årene. Foto fra Riksantikvarieämbetet.

En høyvogn var en hestetrukken to- eller firehjuls flatvogn, der det ble festet høye karmer på sidene for at den skulle kunne romme mest mulig høy. Høylasset ble vanligvis lagt på til nær dobbelt høyde av karmene og «kneppet» sammen ved hjelp av et børetau. Utenom hjul og akslinger, var vogna og karmene laget av trematerialer. Det gjorde vedlikehold og reparasjoner enklere dersom noe knakk, siden de fleste gårder hadde litt trevirke i reserve.

Utenom høyonna ble samme vogn brukt til forefallende transport, vanligvis uten karmer dersom ikke lasset skulle sikres med dem.

Nyere høyvogner kunne være i metall med flere brukervennlige finesser, som traktorhengerfeste. Høyvogner er etterhvert erstattet av andre redskaper i tråd med at bruk av tørrhøy er nesten borte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]