Grosser schweizer Sennenhund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grosser schweizer Sennenhund
stor sveitsisk kveghund
Grosser schweizer Sennenhund
Grosser schweizer Sennenhund
Hundetype vakt- og vokterhunder, molosser, sennenhunder
Opprinnelse Sveits
Egenskaper familiehund, gårdshund m.m.
Forventet livsløp 8-10
Størrelse Stor (30-65 kg)
Passer for aktive, erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 2 seksjon 3
AKC Working
CKC Working Dogs
KC Working
UKC Guardian Dogs
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Grosser schweizer Sennenhund er en stor hunderase som opprinnelig stammer fra Bern-området i Sveits, der rasen kan hevdes å ha blitt reddet ved en tilfeldighet av dr. Albert Heym.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Grosser schweizer sennenhund

Sennenhundene er molossere som mange kynologer mener nedstammer fra den gamle romerske molosseren, som ble innført til Mellom-Europa av romerske legionærer under romertiden. Under middelalderen fantes det en type trefarget molosser i Sveits som gikk under tilnavnet «slaktermastiff». Denne hunden ble blant annet brukt av sveitsiske soldater i krig og er trolig en etterkommer av de romerske kamphundene . Fra disse har så trolig de første «sennenhundene» oppstått, men i hvilken grad de kan regnes som direkte etterkommere av «slakterhunden» er usikkert.

Dr. Albert Heym var i 1908 tilstede på en hundeutstilling i Sveits da det dukket opp to hunder under tilnavnet «korthåret Berner sennenhund». Heym forsto raskt at dette var etterkommere av såkalte «store sveitsiske slaktermastiffer». Den store slaktermastiffen var på denne tiden nærmest utdødd, men Heyms oppdagelse ledet til at typen ble tatt opp som Grosser schweizer Sennenhund i det sveitsiske stambokregisteret i 1909. Den første raseklubben ble dannet i 1912, samtidig som det ble igangsatt et avlsprogram for å gjenoppbygge denne gamle landrasen som en egen hunderase. Den første rasestandarden ble publisert i 1939.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Grosser schweizer Sennenhund er en ypperlig brukshund som tradisjonelt har blitt brukt som gårdshund og vokterhund for kveg, men som også har en rekke andre bruksegenskaper, ikke minst som trekkhund og kløvhund. Rasen sies å være usedvanlig utholdende og meget energisk, men ikke særlig rask. Den har dessuten gode egenskaper som familiehund, men passer best i en aktiv familie.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Grosser schweizer Sennenhund er en stor og kraftig korthåret hund av molossertype. Pelsen er trefarget sort, brung og hvit. Hannene kan nå en vekt på nærmere 65 kg, mens tispene gjerne blir en god del mindre (spesielt i masse). Skulderhøyden hos hanner er normalt cirka 65-72 cm, og for tisper cirka 60-68 cm.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Rasen passer godt som familiehund (også for barnefamilier), der den får godt om plass og kan være mye ute. Dette er en energisk og meget utholdende hunserase som trenger mye og ofte mosjon for å trives. Den trives dårlig alene hjemme, om den må være inne. Pelsen trenger enkelt vedlikehold på daglig basis.

Se også[rediger | rediger kilde]