Grenseområdene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grenseområdene (engelsk: frontier) var et begrep i USA og Canada på slutten av det 19. århundre som dekket sonen av land som ikke var bosatt utenfor regionen av eksisterende bosetninger av europeiske immigranter og deres etterkommere. I en bredere betegnelse var grenseområdene grensen for det bosatte landet hvor ubegrenset billig land var ledig for hvem som helst som ønsket å leve det harde, men uavhengige livet som pionérbonde.

Gjennom historien til begge landene, var ekspansjonen av bosetning hovedsakelig fra øst til vest, og dermed identifiseres grenseområdene ofte med de vestlige områdene i begge land. Mange områder langs Stillehavskysten var derimot bosatt lenge før områdene i det indre av Nord-Amerika, og dermed var grenseområdene i siste halvdel av det 19. århundre hovedsakelig inne i landene.