Great White

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For det am. rockebandet, se Great White (band).
Great White
Orig. L' Ultimo squalo
Nasjonalitet Italia Italia
Språk Engelsk
Sjanger Skrekkfilm
Regissør Enzo G. Castellari
Produsent Edward L. Montoro
Ugo Tucci
Manus Marc Princi
Medvirkende James Franciscus
Vic Morrow
Micaela Pignatelli
Joshua Sinclair
Musikk Guido De Angelis
Maurizio De Angelis
Sjeffotograf Alberto Spagnoli
Klipp Gianfranco Amicucci
Filmselskap Film Ventures International
Utgivelsesår Italia 2. april 1981
Lengde 88 min
IMDb-profil

Great White (originaltittel: L' Ultimo squalo) er en italiensk skrekkfilm fra 1981 regissert av Enzo G. Castellari. Hovedrollene spilles av James Franciscus og Vic Morrow.

Filmen er også kjent under titler som The Last Shark, og The Last Jaws.

Handling[rediger | rediger kilde]

Det er sommer og sol, og den lille kystbyen Port Harbor er klar for å arrangere sin årlige konkurranse i vindsurfing. Idyllen blir imidlertid brutalt ødelagt da en blodtørstig hvithai plutselig dukker opp. Siden den lille byen livnærer seg på turisme er styresmaktene lite villing til at hendelsene skal komme ut. En forfatter som har haier som interessefelt (James Franciscus) og en sjømann (Vic Morrow) bestemmer seg for å tilintetgjøre haien, samtidig som vindsurfingskonkurransen går av stabelen.

Tagline: «A quiet, restful summer in the lazy coastal town of Port Harbor is abruptly about to end».

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Distribusjonen av denne filmen ble stoppet i Nord-Amerika kort tid etter utgivelsen på grunn av påstander om plagiat fra Universal Pictures som vant et søksmål mot filmen. Beskyldningene gikk ut på at den var en kopi av Steven Spielbergs Haisommer fra 1975. Filmen har per 2008 ikke blitt utgitt på video eller vist på TV i USA.[1]IMDb har en registrert bruker gitt filmen den noe spøkefulle kommentaren «Italian Shark + American Lawsuit = Cheesefest!!!».

Filmen har fått blandet mottakelse av kritikerne, men omtales ofte som en blek kopi av Haisommer. Filmsiden Popcorn Pictures skriver blant annet at den til tider er «ufrivillig komisk», men også at den ikke blant de «verste Haisommer-etterligningene».[2]

Kommersiellt[rediger | rediger kilde]

Filmen gjorde det svært bra på amerikanske kinoer den korte tiden den gikk, og spilte inn $18 millioner på en måned, noe som fikk det til å se ut som om at en her hadde med en av 1980-tallets største kassasuksesser å gjøre. Dette var også hovedårsaken til at Spielberg og Universal Studios trakk filmen for retten med beskyldninger om plagiat.[3]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Filmen gikk rett på video i Norge og var i første halvdel av 1980-tallet å finne under den svenske tittelen: Jättehajen – Vindsurfarnas skräck, utgitt av det svenske Hem Video Film i 1982-83.[4]

Den ble utgitt på DVD den 7. juli 2008 under tittelen The Last Jaws.[5]

I rollene[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Murray, Noel (april 2006). Rough justice. Timeout New York. Besøkt 14. mai 2008. «...Great White, was sued out of existence by Universal Pictures»
  2. ^ The Great White. Popcorn Pictures. Besøkt 14. mai 2008. «But it's easy enough to watch and with plenty of unintentional laughs, The Great White isn't the worst Jaws rip-off out there»
  3. ^ Soltvedt, Kristian (23. juli 2008). Filmen Spielberg fekk bannlyst. Sunnhordland. Besøkt 23. juli 2008. «Ei inntening på 18 millionar dollar berre den første månaden på amerikanske kinoar fekk det til å sjå ut som om at ein her hadde med ein av 1980-taklets største kassasuksessar å gjera»
  4. ^ Jättehajen - Vindsurfarnas skräck. Filmpunkten. Besøkt 14. mai 2008.
  5. ^ CDON – The Last Jaws (2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]