Great Observatories program
NASA sin serie av rombaserte observatorium, det såkalte Great Observatories program er fire store og kraftige rombaserte teleskoper. Hvert av disse har en lignende størrelse og kostnad, og alle har hatt vesentlige bidrag til astronomien. De fire romteleskopene har hver undersøkt sin del av det elektromagnetiske spektrum som det ble tildelt. Konseptet med et slikt program ble utviklet i midten av 1980-tallet av Charles Pellerin hos NASA, sammen med astronom Martin Harwitt.
Romteleskopene i programmet[rediger | rediger kilde]
- 1990: Hubble Space Telescope
- Compton Gamma Ray Observatory
- 1999: Chandra X-ray Observatory
- 2003: Spitzer Space Telescope
Av disse fire romteleskopene er det kun Compton som ikke lenger fungerer, da en av gyroene ombord sviktet, og NASA bestemte å styrte teleskopet kontrollert mot Jorden 4. juni 2000. Deler av romteleskopet kræsjlandet i Stillehavet.
Hubble skulle etter planen returneres tilbake til Jorden av romfergen i 2010, men nye planer for reparasjon av teleskopet ble utarbeidet.[1]
Spitzer er det eneste av de store rombaserte teleskopene som ikke er sendt ut i verdensrommet av romfergene. Den skulle egentlig det, men etter ulykken med romfergen Challenger i 1986, ble raketten Centaur LH2/LOX som skulle brukes til å sende teleskopet til sin endelige bane forbudt ombord på romfergen.