Giannis Ritsos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giannis Ritsos

Giannis Ritsos (gresk: Γιάννης Ρίτσος; født 1. mai 1909 i Monemvasia i Hellas, død 1. november 1990 i Athen) var en gresk forfatter og venstreorientert aktivist som var et aktivt medlem av den greske motstandsbevegelse under annen verdenskrig.

Dødsfall, sinnssykdom, økonomisk ruin og tuberkulose gjorte Ritsos' barndom meget tung, og skulle sette preg på hans forfatterskap. I 1931 ble Ritsos medlem av Hellas' kommunistparti (KKE). Han publiserte i 1934 Traktor, inspirert av Vladimir Majakovskijs futurisme. I 1935 kom Pyramidene; disse to verkene søkte å finne en balanse mellom fremtidstro grunnet i det kommunistiske ideal, og personlig fortvilelse.

Det viktige diktet Epitaphios kom i 1936. Samme år kom den høyreorienterte Ioannis Metaxas til makt, og under hans diktatur ble Epitaphios brent offentlig ved foten av Akropolis i Athen. Ritsos svarte med å slå inn på en ny retning i sin diktning, med Min søsters sang (1937) og Vårens symfoni (1938).

Ritsos regnes av noen som en av de fire største greske forfattere på 1900-tallet, sammen med Kostis Palamas, Giorgos Seferis og Odysseus Elytis. Den franske dikter Louis Aragon kalte ham samtidens største dikter. Han ble ni ganger foreslått for Nobels litteraturpris. Da han vant Lenins fredspris erklærte han at den betød mer for ham enn å vinne Nobelprisen.

Hans diktning ble flere ganger forbudt i Hellas fordi den var så venstreorientert. Hans viktigste verker var Traktor (1934), Pyramider (1935), Epitaf (1936) og Vigilie (1941–1953).

Ritsos skrev for det meste dikt av politisk innhold, for å fremme kommunismen gjennom sin kunst. Av de få unntakene fra denne regel er Måneskinnssonaten.

Kyriakos Chrysostomidis har utigitt et utvalg av Ritsos' dikter i norsk oversettelse.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]