Gaetano Pollio
| Gaetano Pollio | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. des. 1911[1] Meta[1] | ||
| Død | 13. mars 1991[1] (79 år) Salerno | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–), misjonær, katolsk biskop (1947–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1991) Kongedømmet Italia (1911–1946) | ||
Gaetano Pollio (født 30. desember 1911 i Meta di Sorrento nær Napoli i Italia, død 13. mars 1991 i Salerno) var en italiensk katolsk misjonær og biskop, først i Kina og senere i Italia. Han virket i Kina og satt der fengslet fra 1948 til 1951. Han var et vitne og direkte offer for undertrykkelsen og bruddene på menneskerettighetene utført av det totalitære regime som der var i ferd med å etablere seg.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, prest[rediger | rediger kilde]
Pollio ble ett år etter sin presteordinasjon den 22. september 1934 sendt av Det pavelige institutt for ytremisjonene (Pontificio istituto missioni estere) som misjonær til Kaifeng i Kina.
Erkebiskop i Kina[rediger | rediger kilde]
Pave Pius XII utnevnte ham den 12. desember 1946 erkebiskop av Kaifeng. Han ble bidpeviet den 13. april 1947 av den apostoliske nuntius, erkebiskop og senere kardinal Antonio Riberi. Medkonsekratorer var biskopene Mario Civelli og Pietro Massa, som begge hadde sitt biskoppelige virke i Kina.
Etter at Mao Zedongs kommunistiske styrker seiret over Kuomintangs styrker i Kaifeng i juni 1948, ble Gaetano Pollio arrestert senere samme år. Han skriver i sine memoarer: «Jeg ble utsatt for de mest ydmykende, de mest nedverdigende og de mest frastøtende gjerninger. Med en tidligere general fra den nasjonalistiske hær og en universitetsprofessor, samt andre internerte, måtte vi blande ekskrementer med jord, fylle kurver med det og transportere det i vogner.»[2][trenger referanse] Etter at han ble løslatt tre år senere, returnerte han til Italia i oktober 1951, men forble erkebiskop av Kaifeng, altså som biskop i eksil og ikke i stand til å utøve sitt embede, til 1960.
Erkebiskop i Italia[rediger | rediger kilde]
Den 8. september 1960 utnevnte pave Johannes XXIII ham til erkebiskop av Otranto. Der var han til han ble utnevnt av pave Paul VI til erkebiskop av Salerno den 5. februar 1969, og til apostolisk administrator av bispedømmet Acerno. Fra 1962 til 1965 deltok han på Det andre Vatikankonsil. I august 1973 ble Pollio også i tillegg utnevnt til biskop av Campagna.
Pave Johannes Paul II godtok hans sykdomsbetingede fratreden fra alle embeter 20. oktober 1984. Pollio døde i 1991 i en alder av 79 år.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Erkebiskop Antonio Riberi (1897-1967) *1934
- Erkebiskop Gaetano Pollio (1911-1991) *1947[3]
Memoarer[rediger | rediger kilde]
- Gaetano Pollio: Croce d'oro tra le sbarre, Edizioni P.I.M.E., 1960.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Amelio Crotti: Gaetano Pollio (1911-1991): Arcivescovo di Kaifeng (Cina), E.M.I., 2002.
- Valentino Izzo: Raccontare Campagna: La Cattedrale, 2007.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID pollio, besøkt 29. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fui addetto ai lavori più umili, più avvilenti e ripugnanti. Insieme con ex-generale dell'esercito nazionalista, con un professore d'università e con altri detenuti dovevo impastare lo sterco con la terra, riempirne dei cesti e caricarli sui carretti.»
- ^ pollio, lest 16. desember 2021