Antonio Riberi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Antonio Riberi (født 15. juni 1897 i Monte Carlo i Monaco, død 16. desember 1967 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet det pavelige diplomati.

Antonio Riberi fikk sin teologiske og filosofiske utdannelse ved presteseminaret i Cuneo i Piemonte i Italia, vedr Det pavelige universitet Gregoriana og den pavelige diplomatskolen i Roma, og ved Institutt for sosialvitenskaper i Bergamo.

Han ble presteviet i 1922 og tilknyttet det pavelige diplomati i 1925. Han ble først postert i Bolivia. Fra 1930 til 1934 var han tilknyttet det apostoliske nuntiatur i Irland. Så kom han til Mombasa som titulærbiskop (bispeviet i oktober 1934) og apostolisk delegat til de afrikanske misjoner som var understilt Kongregasjonen for troens utbredelse 19341939.

Under annen verdenskrig var han ansvarlig for koordinasjonen av Pavestolens omsorg for krigsfanger og sårede soldater 19391946.

Han var internuntius i Kina fra 1946, med sete i den daværende hovedstad Nanking. Etter kommunistenes seiersutropelse den 1. oktober 1949 bad han om audiens hos Mao Zedong med tanke på overflytting til Beijing. Han fikk ikke noe svar; våren 1951 ble det igangsatt en propagandakampanje mot ham, han ble satt i husarrest og så utvist av kommunistene i september 1951. Han dro da, etter en kort tid i Hongkong, til Taiwan der han fortsatte til 1959 som nuntius til Kuomintangregjeringen. Han var nuntius i Irland 19591962, og nuntius i Spania 19621967.

Han deltok under Annet Vatikankonsil 19621965. Han ble kreert til kardinal av pave Paul VI i 1967.