Francesco Ravizza
| Francesco Ravizza | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1616 Orvieto | ||
| Død | 22. mai 1675 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1667–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
Francesco Ravizza (født i 1616 i Orvieto, død 22. mai 1675 i Roma) var en italiensk katolsk erkebiskop og diplomat som var apostolisk nuntius til Portugal fra 1670 til 1673.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Francesco Ravizza kom fra en fattig familie i Orvieto.[1] Der arbeidet han i foreldrenes systuer, men etter en tid flyttet han til Roma for å søke lykken der.
I Roma fant han tjeneste i Olimpia Maidalchinis hushold; hun var den innflytelsesrike søsteren til den da regjerende pave Innocens X. Ved pave Innocent Xs død var Ravizza til stedet under pavevalget som fulgte i 1655, som sekretær til kardinal Carlo Gualterio. Under konklavet sendte Ravizza i all hemmelighet meldinger ut til Olimpia Maidalchini: Det ble imidlertid oppdaget, og han ble arrestert. Han måtte også sone for det i fengsel til han ble benådet av den nye pave Alexander VII.[1]
Når han ble presteviet, er ikke kjent.
Under den nye pave ble Ravizza personlig sekretær til kardinalnepoten Flavio Chigi. Den 28. november 1661 ble han utnevnt til referendar til Den apostoliske rettferdighetens og nådens signatura (noe som innebar at han ble prelat). Den 31. desember 1662 ble han med i Peterskirkens kapittel.[1]
I 1664 ble Ravizza ned kardinal Flavio Chigi på hans ekstraordinære legasjon til Frankrike. Den 14. juli 1665 ble han utnevnt til å etterfølge Domenico Salvetti som prefekt for Vatikanets hemmelige arkiver,[2] et embede han aldri egentlig utøvde. Den 17. februar 1666 ble han sekretær for den mektige Sacra Consulta, det mest betydningsfulle av Kirkestatens administrative tribunaler. Denne posten hadde han frem til 22. februar 1668.
Titulærbiskop[rediger | rediger kilde]
Den 19. mars 1667, kort før pavens død, ble han utnevnt til titularbiskop av Sidon.[3] Hans bispevielse fulgte den 20. mars i Peterskirken ved kardinal Neri Corsini.[4]
Under pavevalget i 1667 engasjerte erkebiskop Ravizza for at kardinal Angelo Celsi skulle bli valgt; ved konklavet i 1669-70 spilte han en skjult nøkkelrolle i sin støtte av den spanske fraksjon; han ble imidletid stanset av kardinal Jean François Paul de Gondi.[1]
Lisboatraktaten av 1668 gjorde det mulig for paven å gjenvinne ekklesiastis jurisdiksjon i Portugal, noe som tidlighere var blitt satt i bero grunnet konflikten mellom Huset Braganza og Huset Habsburg: i 1659 hadde den siste biskop i Portugal avgått med døden.[5]
Nuntius[rediger | rediger kilde]
Den 12. august 1670 ble Francesco Ravizza utnevnt til apostolisk nuntius til Portugal.[6] Han ankom Lisboa den 4. mai 1671 etter å ha reist via Paris for å sikre pavestolen fransk støtte forut for sine forhandlinger med prinseregenten Peter II av Portugal. I Lisboa kunne Ravizza foreta mange bispevielser for å få gjenopprettet hierarkiet i landet; han fikk imidlertid problemer med å gjenopprette de kirkelige tribunaler.[1]
Han avsluttet dette diplomatiske oppdrag den 12. april 1673, da han ble avløst av den senere kardinal Marcello Durazzo. Da han kom tilbake til Roma ble han utnevnt til sekretær for Propaganda Fide.
Han døde i Roma den 22. mai 1675 og ble gravlagt i sakristiet i Peterskirken i Vatikanet.[3]
En kort bok tilskrevet den anti-katolske Gregorio Leti beskriver Ravizza som en mann full av intriger og knep.[7]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531
- Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
- Pave Pius V (1504-1572) * 1556
- Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (ca 1535-1600) *1566
- Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
- Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (1588-1618) *1588
- Pave Urban VIII (1568-1644) *1604
- Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
- Kardinal Francesco Maria Brancaccio (1592-1675) *1627
- Biskop Bishop Miguel Juan Balaguer Camarasa (1597-1673) *1635
- Pave Alexander VII (1599-1667) *1635
- Kardinal Neri Corsini (1624-1678) *1652
- Biskop Francesco Ravizza[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e DBI, bind 86: Silvana Giordano: Ravizza, Francesco
- ^ Marini, Luigi Gaetano (1825). Memorie istoriche degli archivi della santa sede (italiensk). Rome: Tipogr. Vaticana. s. 38.
- ^ a b David Cheney. «Bishop Francesco Ravizza». Catholic-Hierarchy.org. Besøkt 12. januar 2019.
- ^ Charles Bransom. «Another change to the d’Estouteville line». Besøkt 12. januar 2019.
- ^ Paiva, José (2006). Os bispos de Portugal e do império : 1495-1777 (portugisisk). Coimbra: Imprensa da Universidade de Coimbra. s. 63. ISBN 9728704852.
- ^ Karttunen, Liisi (1912). Les nonciatures apostoliques permanentes de 1650 a 1800. Geneve: E. Chaulmontet.
- ^ Leti, Gregorio. «Conclave fatto per la sede vacante d'Alessandro VII» (PDF). nuovorinascimento. Besøkt 12. januar 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org raviz, lest 7. januar 2021