Fosfornekrose i kjeven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fosfornekrose i kjeven er en dødelig yrkessykdom blant personer som arbeider med gul fosfor uten tilstrekkelig beskyttelse. Den forekom hyppigst blant ansatte i fyrstikk-industrien på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Moderne yrkes-hygiene har opphevet forholdene som førte til denne lidelsen.

Kronisk inhalering av dampen fra gul fosfor, som var hovedingrediensen i de fleste fyrstikker som ble produsert fra 1840-tallet frem til 1910-tallet, forårsaket en avleiring av fosfor i kjeve-beinene. Det forårsaket også alvorlig hjerneskade. Arbeiderne som ble rammet, fikk først en intens tannverk og opphovning av tannkjøttet. Over tid begynte kjevebeinet å utvikle en verkebyll, som både var svært smertefull og som deformerte pasientens ansikt. Dreneringen av døende beinvev fra kjeven skapte også en plagsom stank. Kjevebeinet råtnet gradvis bort og glødet i en grønn-hvit farge i mørket. Kirurgiske inngrep i form av å fjerne hele kjevebeinet kan på dette stadium av sykdomsforløpet redde pasientens liv. I motsatt fall fører sykdommen uunngåelig til dødsfall som skyldes multippel organ-dynsfunksjon syndrom.

Frelsesarméen var en viktig bidragsyter i å endre arbeidsforholdene i fabrikkene, slik at årsakene til sykdommen ble opphevet.[1] I mange land var det nødvendig med forbud mot bruk av gul fosfor, for å tvinge en motvillig fyrstikk-industri til å oppheve årsakene til sykdommen.[2]

Bruken av hvit fosfor i fyrstikkproduksjon ble forbudt ved Bernkonvensjonen av 1906.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) «Fact and fiction about Salvation Army history». The Salvation Army. Australia Southern Territory. 2. november 2007. Besøkt 25. oktober 2008. 
  2. ^ (en) «Phossy jaw». Ancestry.com community. 10. september 1999. Besøkt 25. oktober 2008. 

Se også[rediger | rediger kilde]