Forsøg til en Afhandling om Guds Viisdom

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forsøg til en Afhandling om Guds Viisdom er en kristen traktat eller pamflett fra 1796, skrevet av lekpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Det var Hauges andre bokutgivelse, utgitt samme år som hans åpenbaringsopplevelse 5. april 1796. Boken var på 116 sider.

Boka er en fremstilling av kjernen i den kristne troen, og en kritikk av samtidens prester for å forsømme sitt sjelesørgeroppdrag ovenfor menigheten.[1] Både i denne boken, i den foregående Betragtning over Verdens Daarlighed (1796) og i den etterfølgende De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke (1798) skriver Hauge fra en ydmyk, men likevel selvbevisst «posisjon, nemlig opprøret nedenfra»[2]. Et hyppig resonnement er at bokens budskap vil fremstå som naiv dårskap for de som regnes som vise i denne verden. Angrepene på prestestanden er svært harde i alle tre bøkene.[2]

Bokens første kapitler er «Om Guds Væsen, Gierninger og Villie» - hvor skapelsen og frelseshistorien gjennomgås, og «Om de Mennesker der har efterfulgt Guds Villie og hva Fristelser og Trængsler de haver havt» - en kortversjon av kirkehistorien. Kapittel tre og fire «Om de Mennesker der haver fulgt sit Slange-Billede eller Satan, og dets Følger» og «Om de forføreriske Lærere og deres Frugter, tilligemed hvad dem foraarsager» er «syndernes historie fra Kain til katolisismen».[3] Det femte kapitlet er «Om Omvendelsen og hvorledes den bør skee» - og dette er bokens hovedkapittel eller klimaks[3].

Bokens syvende og siste kapittel «Forklaring over nogle Profesier» er en åtte siders utlegning om Johannes' åpenbaring. Sverre Norborg, som har skrevet en biografi om Hauge, mener at boken er «"vansiret av et ubalansert svermeri", og basert på en "mistolking" av Johannes Åpenbaring. Hauge hadde ved en "sjelelig kortslutning" identifisert seg "med Åpenbaringsbokens dramatiske budskap", og forkynnelsen hans ble med ett "rent apokalyptisk"».[4]

Boken inneholder også et kapittel med «Forsvar mod de Indvendinger som ere giorte imot mit Skrift: Betragtning over Verdens Daarlighed».

Hauges posisjon som oppbyggelsesforfatter ble formet i og med hans fire første bøker, som alle «kom ut i mellom fire og seks opplag i tida før 1804. En regner med et samlet opplag på disse tekstene på mellom 40 og 100 000 eksemplarer i perioden fram til arrestasjonen. Ingen annen del av Hauges forfatterskap fikk en tilsvarende betydning»[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans Nielsen Hauge i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ a b Dag Kullerud i innledningen til Hans Nielsen Hauge; tekster i utvalg (2012) ISBN 978-82-525-7791-4. Utdrag fra skriftet er gjengitt i denne antologien.
  3. ^ a b c Trygve Riiser Gundersen Om å ta ordet; bearbeidet versjon av hovedoppgave. Utgitt av prosjektet Norsk sakprosa, 2001 ISBN 82-90954-16-6
  4. ^ Sverre Norborg. Hans Nielsen Hauge. 1966-70. Her sitert etter Gundersen 2001
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forsøg_til_en_Afhandling_om_Guds_Viisdom&oldid=23735650»