En Sandhets Bekiendelse om Saligheds Sag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En Sandhets Bekiendelse om Saligheds Sag, betragtet over Lexien paa Allehelgens—Dag, der forklarer om Løgnens falske Aand, som forvender eller falsk trøster sig ved Guds Ords Kraft; og tillige lærer, hvorledes sande Christne ved Guds Ord og Aand kan og bør igienddrive de Onde er en kristen traktat eller pamflett fra 1798, skrevet av lekpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Det var Hauges tredje bokutgivelse, utgitt kort tid etter at han 27. desember 1797 for første gang hadde blitt fengslet for sine brudd på konventikkelplakaten. Boken var på 14 sider.

Både denne boka og en annen bok som Hauge utga få måneder senere (De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke) skiller seg fra Hauges to første bokutgivelser (Betragtning over Verdens Daarlighed og Forsøg til en Afhandling om Guds Viisdom). Dels er det tynnere hefter (hhv 14 og 30 sider) og dels er de «bygd opp rundt tekstene for en søndag i kirkeåret. Tekstens sentrale partier er i konstruert som prekener over evangelieteksten og Lexien, som i begge tilfellene er hentet fra Åpenbaringen.»[1] Manuskriptet til boken ble ferdigstilt bare en uke etter at Hauge hadde sluppet ut av arresten, og i teksten etablerer Hauge en sammenligning mellom sitt eget fangenskap og Jesus som blir forhørt av landshøvdingen: «I Hauges gjenfortelling inviterer bibelhistorien til et spill med analogier. Bondesønnen lar den evangeliske dialogen gjenlyde gjennom historien: "... betænk dette gode Læser, at det saaledes er endnu, og bliver saalenge Verden staaer...". »[1]

Begge bøkene fra 1898 er utstyrt med et polemisk-pastoralt kapittel som skal gi Overbeviisning for dem, der modsætter Sandheden, og Bestyrkelse for de Svag-Troende.[1]

I begge bøkene fra 1898 gir Hauge uttrykk for «en djerv selvbevissthet på vegne av sitt legmannsskjønn og gjentok og skjerpet sin kritikk av prestene».[2] Både i denne boken og i de foregående skriver Hauge fra en ydmyk men likevel selvbevisst «posisjon, nemlig opprøret nedenfra»[3].

Hauges posisjon som oppbyggelsesforfatter ble formet i og med hans fire første bøker, som alle «kom ut i mellom fire og seks opplag i tida før 1804. En regner med et samlet opplag på disse tekstene på mellom 40 og 100 000 eksemplarer i perioden fram til arrestasjonen. Ingen annen del av Hauges forfatterskap fikk en tilsvarende betydning»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Trygve Riiser Gundersen Om å ta ordet; bearbeidet versjon av hovedoppgave. Utgitt av prosjektet Norsk sakprosa, 2001 ISBN 82-90954-16-6
  2. ^ Hans Nielsen Hauge i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Dag Kullerud i innledningen til Hans Nielsen Hauge; tekster i utvalg (2012) ISBN 978-82-525-7791-4. Utdrag fra skriftet er gjengitt i denne antologien.