Follo prosti (middelalderen)
Follo prosti (norrønt: Follo prófastdœmi) er et av de historiske prostier i Norge etablert som bindeleddet prosti mellom bispedømme og kirkesogn på 1200-tallet. Prostiet var underlagt Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi).
Det var også benevnt Østra lutum Osloár prófastdœmi, og omfattet et noe annet geografisk område enn dagens Follo prosti.
Biskop Eysteins jordebok[rediger | rediger kilde]
Den mest detaljerte beskrivelsen fra katolsk tid er gitt i Biskop Eysteins jordebok fra ca 1400, da prostiet omfattet følgende kirker:[1]
- Fraunar kirkja
- Skeiðis kirkja
- Norbjár kirkja
- Krákastaða kirkja
- Tompta kirkja
- Hobøles kirkja
- Garða kirkja
- Sána kirkja
- Vestbjár kirkja
- Kroa kirkja
- Áss kirkja
- Gerðaruða (Roða) kirkja
- Nesodda kirkja
Etter reformasjonen[rediger | rediger kilde]
Omstendighetene omkring og like etter reformasjonen når det gjelder den kirkelige organiseringen er ikke særlig kjent på lokalt nivå, men det antas at den katolske organiseringen i det alt vesentlige ble bibeholdt. Det historiske Follo prosti inngikk fra 1600-tallet i Øvre Borgesyssel prosti.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biskop Eysteins Jordebog. Oslo: Børsum. 1958. s. 115-139.