Flygesimulator

En flygesimulator eller flysimulator er en innretning som simulerer forholdene i et luftfartøy, gjerne på en svært reell måte. Disse brukes oftest av flyselskaper for å trene besetningsmedlemmer.

Innsiden av flysimulatoren er oftest utstyrt likt med inventaret i førerkabinen på flyet det skal simulere. Simulatorene kan da variere etter hvilken flytype de simulerer. Det er et komplett sett med instrumenter, manøvreringsorganer, kommunikasjonsutstyr og lignende. Realismen i flysimulatorene økes betraktelig ved bruk av hydraulikk for å simulere bevegelser av flyet under flyging.

Bruk[rediger | rediger kilde]

All trening i luftfart innebærer både en teoretisk og praktisk del. Simulatorer er nyttige i den praktiske delen for grunnleggende trening i prosedyrer, bruk av sjekklister etc, og i videregående trening i normale prosedyrer og i nødprosedyrer. Alternativet er å gjennomføre den praktiske delen av treningen i luftfartøyet.

I fly kan all trening på en del flytyper skje i simulator, slik at første tur en flyger flyr i det virkelige flyet kan være med passasjerer. I helikopter er det fremdeles nødvendig med et antall landinger i det virkelige helikopteret før en kan fly med passasjerer.

I tillegg til i grunnutdanning til flyger og i utdanningen for å bli kvalifisert på en luftfartøytype, benyttes simulator ofte til den praktiske delen av den periodiske treningen som besetninger må gjennomføre for å vedlikeholde kvalifikasjonene. Alle trafikkflygere må gjennomføre en årlig sertifikatprøve for luftfartsmyndigheten og to årlige ferdighetskontroller for selskapet. Dette innebærer blant annet at de må øve seg i nødsituasjoner som kan oppstå, for eksempel at den ene motoren tar fyr.

Fordeler med simulatortrening[rediger | rediger kilde]

Bruk av simulator framfor luftfartøy har mange fordeler:

I simulator kan enhver situasjon tas opp og spilles tilbake enten i simulatoren eller på briefing etterpå slik at læringsutbyttet blir maksimalt.
Treningen blir mer effektiv ved at en slipper å bruke tid på lange transitflyginger til et treningsområde, venting på plass i luftrommet etc, og enkeltelementer kan repeteres raskt ved å spole simulatoren tilbake til ny start rett før elementet starter i stedet for å fly fulle prosedyrer hver gang i luftfartøyet.
En unngår å utsette luftfartøyene for fare for skade på grunn av treningsuhell.
En del treningselementer innebærer for høy risiko å trene i praksis i luftfartøyet og kan kun trenes i en simulator.
Pris pr timer kan være lavere i simulator enn i luftfartøy.
Treningen blokkerer ikke tid i luftfartøy som egentlig burde være i ordinær drift for å tjene penger.

Hovedgrupper av flygesimulatorer og treningsinnretninger (FSTD)[rediger | rediger kilde]

For at simulatorer skal kunne brukes i obligatorisk trening av flygere i luftfart må de være godkjent av luftfartsmyndigheten for slik bruk. Simulatorer deles i fire hovedgrupper etter kompleksitet.

En full flygesimulator (FFS) er et replika i fullstørrelse av førerkabinen til en spesiell type, modell og serie luftfartøy, inkludert alt utstyr og dataprogram som er nødvendig for å simulere operasjon av luftfartøyet på bakken og i lufta. Den skal ha et visuelt system som viser utsynet fra førerkabinen og et bevegelsessystem som indikerer kreftene som flyet utsettes for.
En flygetreningsinnretning (FTD) er et replikk i full størrelse av instrumenter, utrustning, panel, og kontroller i førerkabinen i en spesiell type luftfartøy, inkludert utstyr og dataprogram som er nødvendig for å simulere operasjon av luftfartøyet på bakken og i lufta så langt systemene i innretningen tillater. Visueltsystem eller bevegelse er ikke nødvendig.
En flyge- og navigasjonsprosedyretrener (FNPT) er en treningsinnretning som representerer en førerkabin, inkludert utstyr og dataprogram som er nødvendig for å simulere et luftfartøy eller klasse luftfartøy under flyging så langt systemene i innretningen fungerer som i et luftfartøy.
En instrumenttreningsinnretning (BITD) er en innretning på bakken som representerer elevens plass i en klasse luftfartøy. Den kan ha instrumentbanel basert på skjermer og fjærbelastede flygekontroller, slik at den minst kan fungere som en treningsinnretning for prosedyredelen av instrumentflyging.
En annen treningsinnretning (OTD) er et hjelpemiddel for trening der det ikke er nødvendig med en komplett førerkabin.

Enklere flysimulatorer er også brukt av privatpersoner for underholdning. Et populært eksempel er PC-spillet Microsoft Flight Simulator.

Se også[rediger | rediger kilde]