Finn Arnestad
| Finn Arnestad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. sep. 1915[1][2][2] | ||
| Død | 30. jan. 1994[3][1][2][2] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Søsken | Håkon Theodor Arnestad Bjærke | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Finn Arnestad (født 23. september 1915, død 30. januar 1994) var en norsk komponist og musiker.
Arnestad studerte fiolin og teoretiske fag ved Musikkonservatoriet i Oslo, og hadde studieopphold i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. I tillegg til vanlige komposisjonsstudier studerte han i Paris også afrikansk og orientalsk folkemusikk. Som komponist regnet han seg som autodidakt.[4]
Han kompositoriske stil kjennetegnes av en sterk ekspressivitet. Man kan finne spor av såvel neo-klassiske idealer som av serialisme i hans verker. Men først og fremst var han vært opptatt av akustikk og problemene rundt harmonisk struktur og polaritet. Ved studier av akustisk teori fant han frem til et tonesystem basert på interferenstoner. Her anses de toner som er en del av en interferensklang som konsonerende harmonier og de andre som dissonerende. Interferensklangen fungerer som strukturerte solide harmonier, som hvilepunkter i det polyfone forløp, mens dissonansharmoniene blir uselvstendige og urolige.[5]
Arnestad var medlem av Norsk Komponistforenings sakkyndige råd i årene 1974–79, og medlem og varamedlem i komponistforeningens stipendiekomite i perioden 1971–81.[6]
Verker[rediger | rediger kilde]
Orkesterverkene står sentralt i Arnestads produksjon. Han var en dyktig instrumentator og hans klangbehandling i det sentrale verket «INRI» er blitt karakterisert som nesten brutalt ekspresjonistisk. [7] Verket vakte betydelig oppsikt ved urfremførelsen i 1958.[7] Mest kjent av orkesterverkene er kanskje «Aria Appassionata» fra 1962. Andre verker er «En fiolinkonsert» (1962) og «Suite i gamle danserytmer» (1966), som bygger på Smeden og Bageren for baryton og kammerorkester til tekst av Johan Herman Wessel. Arnestad komponerte også kammermusikk, vokal- og klaververker.
Produksjon[rediger | rediger kilde]
Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Konsert for klaver og orkester (1976)
- Arabesk (1975)
- Toccata (1972)
- Musikk for tre treblåsere (1971),
- Sonate for trombone og piano (1971)
- Væsletjennet for fløytesolo og strykere (1970)
- Ritagliata (1967), Ouverture (1970)
- Klaversonate (1967)
- Smeden og Bageren (J. H. Wessel, bariton og orkester, 1966)
- Cavatina Cambiata (uroppført 1965)
- Dopplersonans (1964)
- Kvintett for fløyte og strykekvartett (1963)
- Suite i gamle danserytmer (kammerorkester med fløyte og obo 1963)
- Aria appassionata (1962)
- Sekstett for fløyte, klarinett, fagott, klaver, bratsj, cello (1959)
- Konsert for fiolin og orkester (1956, uroppført 1960)
- Suite nr. 2 (uroppf. 1964)
- 2 konsert-suiter fra et symfonisk mysteriespill: Suite nr. 1 (1953)
- Missa Brevis for kor og orkester (uroppført 1951), I. N. R. I. (1954)
- Conversation for klaver og orkester (1949, uroppført 1950)
- Constellation (uroppført 1948)
- Strykekvartett (uroppført 1947)
- Meditation for orkester (1947)
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Christian Eggen, Oslo Sinfonietta, Norges Musikkhistorie - Bind 5 (2001)
- Oslo Filharmoniske Orkester, Orchestral Interference / Finn Arnestad (1996)
- Geir Henning Braaten, Norwegian Pianorama (1984)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13787058f[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Store norske leksikon, oppført som Finn Oluf Arnestad, Store norske leksikon-ID Finn_Oluf_Arnestad[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Finn, Finn Oluf Arnestad, Musicalics komponist-ID 81281[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002022215251112991073
- ^ https://snl.no/Finn_Oluf_Arnestad
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 18. august 2016.
- ^ a b Musikken og vi. no#: Cappelen. 1983. ISBN 8202090016.