Subprime-krisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Artikkelen inngår i serien om
Finanskrisen 2007 – pågående

Subprime-krisen er en finansiell uro som startet i USA og spredte seg over hele verden fra høsten 2007 og videre i 2008.

I 2007 begynte eiendomsprisene i USA å falle, mange eiendommer gikk på tvangsauksjon og bankene måtte avskrive store beløp. Dette førte til sterk uro i finansmarkedene, ikke bare i USA men globalt, idet bankene som regel sprer risikoen til andre aktører, som er villige til å spekulere i finansmarkedet.

I mars ble likviditeten hos finansgiganten Bear Stearns så kritisk, at JPMorgan Chase, et av USAs største finanshus, tilbød en overtagelse til USD 2 pr. aksje, 10 % av aksjeverdien få dager før. Morgan Chase økte etter hvert budet til USD 10 pr. aksje.

Federal Reserve (Fed) og andre sentralbanker har gjennomført markedstiltak for å sikre at banker har tilgang til «funds» (dvs. likviditet). Dette omfatter kortsiktige lån som dekkes av statsobligasjoner. Sentralbanker har også senket renten (discount rate i USA) for kortsiktige lån.[1] Begge tiltak smører finanssystemet på to måter. De frigir kapital for aktører med sterkt lånefinansierte boliger og andre eiendeler. Dette hjelper lånere, SPE, og SIV til å unngå å selge lånefinansierte eiendeler med store tap. Dessuten stimuleres det kommersielle papirmarkedet og generell økonomisk aktivitet.

Fed bruker Term auction facility (TAF) for å tilby kortsiktige lån til banker. Fed økte månedlig størrelse på disse midlene til USD 100 milliarder i mars 2008, opp fra USD 60 milliarder i foregående måneder. Tilbakebetaling var dessuten ventet å øke til USD 100 milliarder, som gjorde det lettere for finansinstitusjoner å selge lånefinansierte lån og annen gjeld. Fed indikerte at både TAF og tilbakekjøpsavtaler vil fortsette og øke om nødvendig.[2] I mars 2008 utvidet også Fed typer institusjoner som de låner penger til og typer av sikkerhet de aksepterer for lån.[3]

Feds styreformann Ben Bernanke holdt en tale den 4. mars 2008 med tittelen «Tiltak for å redusere tvangsinnløsninger av lån» (Reducing Preventable Mortgage Foreclosures). Han fremsatte flere løsninger, deriblant reduksjon i utlånet.[4] Denne løsningen skyldtes bekymring for at 8,8 millioner amerikanske boligeiere (10 %) med negativ formue risikerte å måtte gå fra eiendommen, og dermed forsterke krisen videre.[5]

I mars 2008 stilte Fed også med midler og garantier slik at banken JPMorgan Chase kunne overta Bear Stearns, en stor finansinstitusjon med betydelige mengder lånefinansierte obligasjoner (MBS), investeringer som hadde falt kraftig i verdi. Disse tiltakene tok sikte på å unngå tvangssalg av USD 210 milliarder av Bear Stearns' MBS og andre aktiva, som kunne medført devaluering i tilsvarende verdipapirer i banksystemet, som igjen kunne ha destabilisert andre store finansinstitusjoner.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus: Finanskrise! Låneboble, boligboble – og dagen derpå.. Gyldendal forlag 2009. ISBN 978-82-05-39280-9