Fauxbourdon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fauxbourdon (fra fransk faux bourdon som betyr falsk bass) er en satsteknikk som ble brukt i vokalkomposisjoner på 1400-tallet, spesielt i den burgundiske skolen. Guillaume Dufay (er muligens oppfinneren til denne teknikken) og John Dunstable brukte denne fauxbourdon-teknikken mye.

I sin enkleste form består fauxbourdon av cantus firmus og to andre stemmer en sekst og en ren kvart under. For å unngå monotoni, eller for å skape en kadens hopper den laveste stemmen ned til oktaven, og en av de akkompagnerende stemmene kan få små forsiringer. Vanligvis ble fauxbourdon-teknikken bare brukt i mindre deler av en komposisjon.

Eksempel på fauxbourdon under åpningen av Guillaume Dufays Ave Maris Stella. I originalen, som selvsagt ikke er i moderne musikknotasjon, har midterste linje påskriften fauxbourdon. Midtstemmen følger øverste stemme en ren kvart under. Nederste linje ligger en del av tiden en sekst under øverste linje, og inneholder forsiringer med kadens i oktaven.

Kilder[rediger | rediger kilde]