Farrukhi Sistani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Abul Hasan Ali ibn Julugh Farrukhi Sistani (?-1037) var en persisk poet. Han levde i Ghaznavid-riket. Han var en av de fremste mesterne i den panegyriske diktskolen i hoffet til Mahmud av Ghazni. Han skrev først og fremst gaseler og panegyriske dikt. Farrukhi er best kjent for det enkle språket sitt og sine skarpsinnede tanker. Temaet som går igjen i nesten alle gaselene hans er kjærlighet og livsglede, som han tok for seg i en mer subtil form. Både poeter og vitenskapsmenn har gjennom tidene verdsatt elegansen og friskheten i hans stil.

Han begynte sin karriere ved å skrive et såkalt qasida (en form for dikt i før-islamsk Arabia) kalt «En karavane av vakre prestekjoler» (persisk: با کاروان حله) og presenterte det for Asa'ad Chaghani, visiren av saffaride-kongen av Sistan. Dette diktet var så vakkert og mesterlig at Farrokhi fikk fast opphold i hoffet.

Farrukhi var også en musikkmester og kunne spille barbat. Han hadde en fin stemme og kunne synge også. Han flyttet senere til hoffet til ghaznavidene, først Mahmud og deretter hans sønn, Masud. Han etterlot seg en divan med 9 000 vers. Han døde i år 1037.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]