Faidon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacques-Louis David: Sokrates dør.
Denne dialogen er et gripende portrett av Sokrates

Faidon (gresk Φαίδων, latin Phaedo) er en av Platons dialoger. Det er den syvende og siste av dialogene som skildrer Sokrates' siste dager, og avsluttes med hans død. Rammen rundt dialogen er en samtale mellom Echekrates, som spør, og Faidon fra Elis, som var til stede hos Sokrates, og som har gitt navn til teksten.

Sokrates hadde blitt arrestert av Athens myndigheter fordi han ikke tilba byens guder, og misledet byens unge. I sine siste timer har han vennene/elevene Faidon, Simmias og Cebes hos seg. Et hovedtema i dialogen er sjelen og livet etter døden: «Hvis sjelen er udødelig, så trenger den ettersyn, ikke bare med tanke på tiden som utgjør vårt såkalte liv, men med tanke på all tid»[1]

«Samtidig som Platon her leverer et av de mest gripende portretter av sin store lærer og venn Sokrates i dødens stund, benytter han også anledningen til å øse av bilder og symboler fra orfiske og phytagoreiske mysteriene.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra Egil Kraggeruds oversettelse
  2. ^ Sitat og fremstillingen forøvrig er basert på Tore Frosts innledning til teksten i Greske myter og mysterier, 2003

På norsk[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: