Ess (kortspill)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sparess

Ess, er en av de tretten valørene i en vanlig kortstokk. Esset er det høyest kortet og har som regel verdien 14, men kan i noen kortspill også ha verdien 1. Essene utgjør sammen med billedkortene, konge, dame og knekt, honnørkortene. Det finnes fire ess, en i hver farge spar, hjerter, ruter og kløver, i en kortstokk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet «ess» er lånt fra nedertysk «es», som igjen har lånt det fra gammelfransk «ais».

Opphavet er det latinske ordet «as» som opprinnelig var en vektenhet, men som senere ble en betegnelse på den minste myntenheten i Romerriket. Noe som ga opphav til stående uttrykk som «assem nullum dare» = «ikke en døyt/skilling» og «ad assem perdere omnia» = «til siste skilling».

Den engelske formen av ordet er «ace» og det er bakgrunnen for hjørnetegnet «A» på internasjonale kortstokker. På engelsk kan forøvrig ordet «ace» også betegne eneren på terninger.

Esset, altså eneren, var opprinnelig det laveste kortet i kortstokken, men allerede i middelalderen var det vanlig å bruke ett eller flere av essene som trumf. I de svært gamle kortspillene omber og quadrille er f.eks sparesset alltid høyeste trumf – og det har til og med et eget navn: spadille.

I de fleste kortspill som spilles i dag regnes vanligvis essene som de høyeste kortene, men i noen kan de rangeres både som høyeste og laveste kort (f.eks. poker og black jack). I de aller fleste kabaler ordnes imidlertid kortene fra ess (nederst) til konge (øverst).