Erik Pløen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Pløen
Erik Pløen i 1963. Foto: E. Rude / Oslo Museum
Født10. feb. 1925[1][2]Rediger på Wikidata
Død10. okt. 2004[1]Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseKeramiker Rediger på Wikidata
EktefelleAnne-Grete Pløen (19511971)[3]
Ingvil Havrevold (1976–)[3]
NasjonalitetNorge
GravlagtStrømbråten kapell[1]
UtmerkelserLunningprisen (1961)

Erik Pløen (født 10. februar 1925, død 10. oktober 2004) var en norsk keramiker født på GranHadeland.

Han startet som læregutt i 1942 hos Schneider og KnutzenSlemdal i Oslo. Etter krigen reiste han blant annet til Royal Copenhagen i København og University of Chicago.

Pløen fikk sitt eget verksted i Asker i 1946. Senere flyttet han til Stange (1948 – 1957). Etter en tid på Ljan, der han som den første i landet fikk installert gassovn for brenning av keramikk (1964), flyttet han til Son i Vestby, der han ble og arbeidet resten av livet.

Han utarbeidet etterhvert en personlig stil, der godstykkelse, glasur og tekstur sammen gjorde arbeidet til et personlig uttrykk.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Representert ved blant annet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arvid Møller – Erik Pløen : en moderne klassiker ISBN 82-7393-124-2
  • Samler og Antikkbørsen nr 1/2005

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Red. Erik Zahle – Brukskunst i hjemmet (Nordiske fagbøker)
  • Astrid Olsen og Rolf Simeon Andersen – Moderne antikviteter : norsk keramikk, signaturer og merker 1900-1960 (Lunde Forlag) ISBN 82-520-3279-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]