Erik Martiniussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Martiniussen
Født11. nov. 1975Rediger på Wikidata (48 år)
Fredrikstad
BeskjeftigelseJournalist og forfatter
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (akademisk grad: mastergrad, studieretning: statsvitenskap)
NasjonalitetNorge

Erik Martiniussen (født 11. november 1975) er norsk featurejournalist og forfatter med utdanning i blant annet dramaturgi fra Høgskolen i Volda og Norsk filmskole. Martiniussen har spesialisert seg på fortellende journalistikk og har levert stoff til flere ulike aviser. Han er kjent for å skrive om klima, miljø og økologi og har dekket flere av FNs klimatoppmøter. Han har tidligere jobbet for Miljøstiftelsen Bellona.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Martiniussen startet sin karriere som redaktør for studentavisen Studvest i Bergen før han i 2002 flyttet til Oslo for å jobbe for Miljøstiftelsen Bellona. Her skrev han flere rapporter og artikler om radioaktiv forurensing og reprosesseringsverket Sellafield.

Senere arbeidet han flere år som featurejournalist og leverte stoff til blant annet DN Lørdag, Morgenbladet, Klassekampen og Dagsavisen.

I 2013 debuterte han som forfatter med boken Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant (2013), der han argumenterer for at det er store feil ved det internasjonale klimakvotemarkedet. Anmelder Espen Stueland omtalte boken som «Noe så sjeldent som en pageturner om klima». I etterkant av utgivelsen ba Høyres Nikolai Astrup den norske regjeringen om å gjøre en gjennomgang av statens klimakvotekjøp.

I 2020 kom boken Krigen mot bakteriene som tar for seg antibiotikakrisen og multiresistente bakterier. Boken fikk svært gode anmeldelser. Anmelder Cathrine Krøger ga boken terningkast seks i Dagbladet og skrev at boken «imponerer med sin klarhet, grundighet og enorme stofftilfang[1] Anmelder Hilde Østby skrev i Aftenposten at boken var en av årets beste,[2] mens professor Øystein Olsvik, i Tidsskriftet for den norske legeforeningen, skrev at boken «burde være obligatorisk pensum for alle helsepolitikere og helsebyråkrater».[3] På Tore Sagens podkast har Martiniussen fortalt at han mener antibiotikaresistens er i ferd med å ødelegge helsevesenet fra innsiden.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Martiniussen er født og oppvokst i Fredrikstad. Han har utdanning i blant annet dokumentarregi og dramaturgi fra Høgskolen i Volda og Den norske filmskolen. Fra Universitetet i Oslo har han en mastergrad i statsvitenskap med fordypning i oljepolitikk, organisasjonsteori og amerikansk sikkerhetspolitikk.

Martiniussen har skrevet spesielt mye om energi- og miljøpolitikk. I 2009 dekket han FNs klimatoppmøte i Købehanvn (COP 15) for Klassekampen og i 2015 dekket han FNs klimtoppmøte i Paris (COP 23) for Dagsavisen.

I 2012 havnet han i en disputt med professor Jørgen Randers over temaet demokrati og miljøvern.[5]. Debatten kulminerte med at Randers proklamerte seg selv som klimapessimist på NRK radio.[6]

Martiniussen har vært spaltist i Dagbladet, og skrevet debattartikler for tidsskrift som Samtiden, Prosa, og Internasjonal Politikk. Han har sittet i to offentlige utvalg, Berganutvalget (NOU 2001:30), om håndtering av norsk, høyaktivt atomavfall,[7] og Prestrudutvalget, om nedleggelse av Haldenreaktoren. Han er ansatt i Teknisk Ukeblad.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krøger, Cathrine (19. mars 2020). «Pageturner om den stille pesten». dagbladet.no (norsk). Besøkt 4. februar 2022. 
  2. ^ «Aftenpostens anmelder: Denne boken om bakterier er en av årets beste!». www.aftenposten.no. Besøkt 4. februar 2022. 
  3. ^ Olsvik, Ørjan (14. desember 2020). «Elegant formidlet om antibiotikaresistens». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.20.0808. Besøkt 11. mars 2022. 
  4. ^ «# 17 Antibiotikaresistens og krigen mot bakteriene. - Tore Sagens podkast». NRK Radio (norsk). Besøkt 4. februar 2022. 
  5. ^ «De nye miljøpessimistene». morgenbladet.no. 12. juli 2012. Besøkt 3. august 2017. 
  6. ^ «NRK Radio - Hør Dagsnytt atten». NRK Radio (norsk). Besøkt 3. august 2017. 
  7. ^ «NOU 2001:30 - Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel». Besøkt 2.8.2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]