Epiretinal fibrose

Epiretinal fibrose, også kjent som epiretinal eller epimakulær membran, cellofan makulopati og preretinal makulær fibrose, er betegnelse på en tilstand der et lag med fibrocellulært vev oppstår på den indre overflaten av øyets netthinne, i delen som kalles ILM (internal limiting membrane). Celleproliferasjon medfører dannelse av en hinne som involverer den gule flekk (macula lutea). Skrumpning av membranen kan medføre synsnedsettelse og -forstyrrelser.

Utbredelse

Forekomsten av epiretinal membran er 7–11,8 %, der økende alder er den mest fremtredende risikofaktoren, med høyest risiko i 70-årsalderen og i hovedsak lik kjønnsfordeling.

Årsakssammenheng

Epiretinal fibrose kan være idiopatisk eller oppstå sekundært til andre øyesykdommer eller -skader.

Idiopatisk epiretinal fibrose er den vanligste forekommende typen og i 10 % av tilfellene er tilstanden bilateral. Bakre glasslegemeløsning er sterkt assosiert med utvikling av epiretinal fibrose.

Sekundær epiretinal fibrose kan oppstå grunnet netthinneløsning og/eller rift i netthinnen, begge som resultat av bakre glasslegemeløsning, karsykdommer i netthinnen, laserbehandling av netthinnen, intraokulær kirurgi, inflammasjon eller traume.

Sykdommens utvikling

Den nøyaktige patofysiologien bak epiretinal fibrose er ikke fullstendig kartlagt. Det foreligger teorier om at i hovedsak gliaceller, og sannsynligvis også retinale pigmentepitelceller, utgjør hovedtypen celler som transdifferensierer til myofibroblaster. Myofibroblaster har kollagenproduserende og kontraktile egenskaper, og antas derfor å spille en avgjørende rolle i utviklingen av epiretinal fibrose.

Det antas at det i tilfeller med idiopatisk epiretinal fibrose er cellerester etter glasslegemet under eller etter glasslegemeløsning som initierer denne transformasjonen.

Symptomer

De fleste pasienter med epiretinal fibrose er symptomfrie. De vanligste symptomene hos dem som utvikler plager er reduksjon av skarpsynet og/eller synsforvrengninger.

Undersøkelser og funn

OCT av den gule flekk viser epiretinal fibrose.

• Nedsatt synsskarphet/visus; graden av nedsettelse varierer, avhengig av tilstandens alvorlighetsgrad
• Positiv Amslers test
• Det sees glinsende partier over den gule flekk, som ved cellofan – derav navnet cellofan makulopati.
• Uttalt epiretinal fibrose kan gi distorsjon av blodkar og et rynkete utseende med strieringer/strekkmerker.
• OCT (Optical coherence tomography) viser et høyreflektivt, fortykket lag beliggende over netthinnens indre overflate. Det kan foreligge assosiert fortykkelse av netthinnen i samme område, cyster, økt dragning mellom glasslegemet og netthinnen, og irregulær kontur av sentrale del av den gule flekken forårsaket av horisontal dragning.

Behandling

De fleste som har epiretinal fibrose har få eller ingen symptomer og skal ikke behandles. Kirurgi er eneste behandlingsmulighet og indisert kun dersom det foreligger symptomer og/eller funksjonstap. Graden av synstap, synsforstyrrelser og pasientens subjektive opplevelse av tilstanden utgjør vurderingsgrunnlaget for eventuell kirurgisk behandling. Prosedyren utføres ved fjerning av glasslegemet (vitrektomi) og deretter fjerning av den epiretinale fibrosen (peeling).

Behandlingen har i hovedsak effekt på synsforvrengninger/metamorfopsier, og total synsforbedring som resultat av kirurgi er uforutsigbart og individuelt.

Mulige komplikasjoner assosiert med kirurgisk behandling er grå stær (katarakt), netthinnerifter, netthinneløsning og infeksjon.

Prognose

Tilbakefall av tilstanden er sjelden, og estimeres å være ca. 1 %.