Encomienda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Encomienda-systemet var et formynderskapsystem under den spanske koloniseringen av Amerika, som ble satt i verk av dronning Isabella I av Castilla i 1493 for å gi trygghet til de innfødte og indoktrinere de i den katolske tro. «Encomienda» ble en av de mest ødeleggende institusjoner som ble satt i verk i den nye verden. Systemet fikk en avgjørende rolle i undertrykkingen og utnyttingen av de innfødte, selv om det ikke ble gjort med overlegg fra den spanske kronens side. I dag er historien og kulturen i Latin-Amerika dypt forankret i «encomienda».

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordene encomienda (verne) og encomendero (agent) kommer av det Spanske verbet encomendar, å overlate/tiltro. «Encomienda» har og vært kalt «repartimiendo-systemet», som betyr fordelingssystemet.

Formålet og etableringen[rediger | rediger kilde]

Det skal ha vært Christofer Columbus som selv startet med å praktisere «encomienda». Columbus var en mann av handelstradisjoner. Når han ikke fant politiske enheter å handle med i det han trodde var India, måtte han etablere enhetene selv.

Etableringen av «encomiendas gikk for seg på den måten at de «encomenderos» som hadde tillatelse fra kronen, fordelte de innfødte mellom seg, ofte etter geografisk avgrensning. En slik gruppe ble da en enhet, eller en «encomienda» som en «encomendero» (forpakter) skulle verne om og kristne. De innfødte skulle fortsatt eie jordene sin, men måtte betale for vernet med pliktarbeid til «encomendero». Avtalen kunne gjelde for to eller tre år. Det var ikke snakk om slavearbeid, tvert i mot så hadde kronen lagt ned forbud mot å bruke innfødte som slaver. Selv om det ikke var snakk om slaveri i vanlig forstand var byttehandelen mellom de innfødte og «encomendero» preget av urett. De innfødte «mottok» et nytt livssyn de ikke hadde bedt om i bytte mot overgrep fra andre conquistadorer og mot å utføre et umenneskelig arbeid.

Et hovedformål, for Castilla og senere Spania, med å være i (Vest-)India var å få inn gull. Etter hvert betydde ofte pliktarbeid det samme som gruvearbeid, men pliktarbeid kunne også være arbeide med jorda som «encomendero» rådde over.

Konsekvensen[rediger | rediger kilde]

Hispaniola registrerte en snart at den innfødte befolkningen døde ut. I realiteten ble de innfødte nådeløst utnyttet av «los encomenderos». Conquistadorene utnyttet makten sin som landforpaktere til å ta råderett over mer land fra de innfødte, øke skatter og til slutt tvinge de innfødte over i slaveri. Systemet spredte seg raskt, og det ble raskt slik at når nye spanske arbeidere kom til «den nye verden», skaffet de seg rett til å være «encomendero» i steden for å arbeide selv.

Avskaffingen[rediger | rediger kilde]

«Indianernes apostel», dominikanerpresten Bartolomé de las Casas, fordømte oppførselen til de spanske conquistadorene, og fikk i stand et moralfilosofisk ordskifte i Spania som endte med «de nye lovene» i 1542. Tilbakeslaget i systemet begynte da den første visekongen av Peru, Blasco Núñez Vela, forsøkte å tvinge gjennom «de nye lovene». Mange «encomenderos» var uvillige til å rette seg etter «de nye lovene» og gjorde opprør mot Vela.

Over hele Karibien visnet «encomienda-systemet» bort av seg selv allerede etter én generasjon på grunn av fall i befolkningen. Det er derimot uenighet om i hvilken grad «de nye lovene» avskaffet «encomienda-systemet» i andre spanske kolonier i Amerika. Styresmaktene klarte aldri å tvinge «los encomenderos» til å respektere «de nye lovene» fullt ut. Mange[hvem?] hevder likevel at «encomienda» ble avskaffet i siste halvdel av 1500-tallet.

Kilder[rediger | rediger kilde]