Eli N. Evans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eli N. Evans
Født1936Rediger på Wikidata
Durham[1]
Død2022Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedYale Law School[1]
NasjonalitetUSA

Eli Nachamson Evans (født 28. juli 1936 i Durham i Nord-Carolina i USA, død 26. juli 2022 på Manhattan i New York City)[2][3][4] var en jødisk amerikansk forfatter fra North Carolina som skrev om jødisk kultur og historie i de amerikanske sørlige delstater.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Evans-familien i Durham i North Carolina i 1965. Fra venstre til høyr: Mrs. Evans, Robert, Eli, og Emanuel J. Evans.

Evans var sønn av Emanuel J. Evans, en amerikansk forretningsmann som ble den første jødiske borgermester av Durham i Nord-Carolina,[5] og hans hustru Sara Nachamson, datter av grossistene Eli og Jenny Nachamson, som eide United Dollar Stores Company.[6]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han tok en Bachelor of Arts i engelsk litteratur ved University of North Carolina i 1958,[2]. Han tjenestegjorde i United States Navy i to år og var postert i Japan. Høsten 1958 fullførte han Navy Supply Corps School som en ensign og så tjeneste på USS «Saint Paul» (CA-73).[7]

Etter tiden i marinen tok han juridisk doktorgrad ved Yale Law School i 1963.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter innsats som taleskriver i Det hvite hus for president Lyndon B. Johnson,[3] var han assistent til Nord-Carolinas guvernør Terry Sanford, og deretter begynte han å arbeide for Carnegie Corporation i New York City.[2]

I 1971, utgav han The Provincials: A Personal History of the Jews of the South, som tente en interesse for en kultur som mange utenfor regionen ikke visste eksisterte.[2] Evans ble president for Charles H. Revson Foundation i 1977, utgav en biografi om Judah P. Benjamin i 1989, og deretter en antologi med personlige fortellinger i 1993.[2][8] Han ble innvalgt i American Academy of Arts and Sciences i 2001.[4][9]

I 1981 giftet han seg med Judith London fra Montgomery (Alabama), som han hadde møtt i New York, og de levde sammen til hennes død i 2008. Det fikk én sønn.[2]

Evans døde på et sykehus på Manhattan av komplikasjoner med covid-19, to dager før sin 86-årsdag.[2]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • The Provincials: A Personal History of Jews in the South (New York: Antheneum, 1973) —nye opplag i 1997 og 2005.[3]
  • Judah P. Benjamin: The Jewish Confederate (New York: The Free Press, 1988). ISBN 0-02-908880-1.
  • The Lonely Days Were Sundays: Reflections of a Jewish Southerner (1993).
  • Overview: The War Between Jewish Brothers in America, i Jews and the Civil War: A Reader (red. Jonathan D. Sarna & Adam Mendelsohn; NYU Press: 2010).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b finding-aids.lib.unc.edu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i Risen, Clay (2. august 2022). «Eli N. Evans, Who Wrote About Jews in American South, Dies at 85». The New York Times. 
  3. ^ a b c Langer, Emily (28. juli 2022). «Eli Evans, 'poet laureate' of the Jews of the South, dies at 85» – via WashingtonPost.com. 
  4. ^ a b «Eli N. Evans». American Academy of Arts & Sciences. 
  5. ^ Richardson, Lynn. «The Bull City—A Short History of Durham, North Carolina» (PDF). Durham County Library. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2010. Besøkt 15. juli 2010. 
  6. ^ Kuber, Gary (14. juli 2010). «322-328 West Main - United Department Store/Belk-Leggett». Endangered Durham. Besøkt 15. juli 2010. 
  7. ^ "On Cruiser", The Durham Sun, Durham, North Carolina, volume LXX, number 212, November 3, 1958, page 1-B. (Abonnement påkrevet)
  8. ^ «Evans' Literary Success More Than Just A Story» (PDF). The Plume. 1998. s. 14. 
  9. ^ «Member Directory». American Academy of Arts and Sciences. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]