Elektrisk pol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Negativ pol (til venstre) og positiv pol (til høyre) i på et ni-volts batteri.

Elektrisk polaritet er et begrep som brukes over hele bransjer og felt som involverer elektrisitet. Det er to typer poler eller kontakt-stolper: positiv (+) og negativ (−). Dette representerer elektrisk potensial på endene av en krets. En batteri har en positiv (+ pol) og en negativ (− pol). Tilkobling av elektriske apparater krever nesten alltid riktig polaritet for å virke. Riktig polaritet er viktig for drift av radiorør og halvleder-enheter, samt mange elektriske motorer, elektrokjemiske celler, elektriske instrumenter, og andre enheter. [1]

Likestrøm[rediger | rediger kilde]

Likestrøm flyter fra den positive polen (terminal) til den negative polen. Elektroner strømmer fra den negative til den positive. Elektronene beveger seg altså fra minuspolen til plusspolen. Men strømretningen er definert den motsatte veien - fra pluss til minus - fordi elektronene har negativ ladning.. Hvis partiklene som beveget seg hadde hatt positiv ladning, ville bevegelsesretningen og strømretningen vært den samme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilford I Summers, American Electricians' Handbook, Eleventh edition, McGraw Hill, 1987, ISBN 0-07-013932-6, page 1-55