Ebert-Groener-pakten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ebert-Groener pakten, også kalt «pakten med de gamle kreftene», var en avtale som ble inngått i den 9. november 1918, to dager før den offisielle avslutningen av første verdenskrig, mellom Friedrich Ebert som formann i SPD og medlem av Folkemisssærenes råd og general Wilhelm Groener som leder av Oberste Heeresleitung. Avtalen ble inngått i forbindelse med novemberrevolusjonen, og innebar en felles aksjon mot de mest radikale og ekstreme venstreorienterte politiske grupperinger. Ebert begrunnet denne avtalen med at den skulle sikre en ryddig overgang fra monarkiet til demokratiet. Det faktiskte utfallet ble en blodig undertrykkelse av opprørske grupperinger som tok sikte på å etablere et sosialistisk samfunn. Pakten virket stabiliserende på Weimarrepublikken, men hindret på lang sikt en demokratisk reform av den monarkivennlige og republikkfiendtlige Reichswehr, som på denne måten dannet en permanent stat i staten.