Drapene ved Ratjajaure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Drapene ved Ratjajaure 25. februar 1951 var drapene på to norske offiserer fra Luftforsvaret som ble skutt og drept på et lite vann i nærheten av den svenske innsjøen Ratjajaure i Jokkmokks län.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fairchild Cornell på museum, tilsvarende flytype ble brukt under hendelsen

På morgenen 25. februar 1951 ble det meldt fra svensk side av grensen ved fjelltraktene ved Kebnekaise at en svensk jeger var skutt. Svensk politi satt i gang en jakt etter skytteren uten resultat. Det ble da bedt om norsk bistand. Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon sendte opp et fly av typen Fairchild Cornell med flyger fenrik Harald Wedel Nilssen og observatør kaptein Bjørn Horsberg for å bistå. Da flyet ikke returnerte til Bardufoss innen den tiden det hadde drivstoff for, ble det igangsatt søk etter det. En svensk flyger observerte et norsk fly på isen inne på svensk side av grensen.

Politifolk fra svensk side som hadde deltatt i jakten på skytteren, ble omdirigert til området ved Ratjajaure, der flyet var observert. Der fant man de to offiserene skutt og drept.

Etter en kort jakt kom det til skuddveksling der drapsmannen ble truffet i låret, og man kunne pågripe nordmannen Torbjørn Hansen. Han tilsto raskt både drapene og hærverk på en rekke hytter og koter i området. Også i dagboknotater funnet på mannen innrømmet han skytingen, og beskrev drapene i detalj.

Det norske flyet skulle bare lete på norsk side av grensen. Ettersom det ikke forekom radiokommunikasjon med flyet, er det usikkert hvorfor det bega seg over grensa, og hvorfor det landet.

De drepte[rediger | rediger kilde]

Fenrik Harald Wedel Nilssen (31) var under andre verdenskrig flyger i 331 (N) Squadron, den ene av de to norske jagerskvadronene som opererte fra England. Han sluttet i Luftforsvaret etter krigen, men var blitt innkalt til beredskapstjeneste ved 332 skvadron på Bardufoss.

Harald Wedel Nilssen som flyger i Storbritannia under andre verdenskrig

Kaptein Bjørn Horsberg (26) hadde under krigen vært med i etterretningstjenesten, og var flere ganger sluppet i fallskjerm over Norge. Horsberg var etterretningsoffiser ved Luftkommando Nord-Norge. I 1946 var han en av ti overlevende etter en flyulykke ved Eidsvoll.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

17. juli 1951 ble Hansen kjent skyldig i to mord, tre mordbranner og to drapsforsøk, og dømt til tvangsinnleggelse på sinnssykehus, samt å betale 55 000 kroner i erstatning for eiendommene han hadde brent ned og saksomkostninger.[1]

En dokumentar om hendelsen, kalt Fjälldesperadon, ble vist på svensk tv 4. mars 2000.

Området der vannet lå, ble seinere oppdemmet. Sjøen som nå dekker området, heter Akkajaure.

Enken etter Wedel Nilssen ble i 1977, 26 år etter drapene, tilkjent billighetserstatning fra staten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordlands avis 20. juli 1951
  2. ^ Stortingsforhandlinger. 1976-77 6aI. 1976. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikler Aftenposten, 26. februar-1. mars 1951,
  • Kald krig i nord (Tor Jacobsen, 1990), s. 124-133
  • Luftforsvarets historie, bind 3 (Svein Duvsete, 2004, s. 57)
  • Bardufoss flystasjon 1938-1988.